Kvartermester  Henrik   Jørgensen  på  Buan,  Rennebu.

Melchior Augustinussens Annaler 1670-1706 anfører for året 1680:

"Sist i Januar kom våre Soldater hjem igjen, som reiste i Krigens
Anfang og siden herfra, såmange som var ilive".

Det må her siktes til "Gyldenløvefeiden" 1675-1679 som opphørte
ved fredsslutningen i Lund 26.september 1679. I august 1677 hadde
2000 Trøndere under generalmajor v. Hoven rykket inn i Jemtland.

Henrik Jørgensen dukker opp på Buan kring 1680.
Ellev (Antatt Jørgensen) dukker opp på Larshus kring 1680.
Er de brødre ?. Ja, det har ikke latt seg påvise, men mye peker i
den retning.

Jørgen var et uvanlig navn i Rennebu først på 1600 tallet. Vi
finner en Jørgen på Aune ved Grendal ved koppskattmanntallet i
1645.

I Midtbygda bykslet Ellev (antatt) Jørgensen gården Larshus kring
1680. Han er antatt født kring 1630 og død kring 1690
Han var gift med Anne f 1638. Levde i 1706.

Ellev og Anne hadde barna:

1. Jørgen Ellevsen Larshus f 1674 g.m: Anne Ingebrigtsd d 1732,

 

Muligens en sønn Svend, som bykslet Myren fra 1695.
2. Svend (Ellevsen) Myren f 1663 g.m: Marit Andersd. f 1661
De hadde barna:

Jeg har notert følgende skifter:

1732.23.april. Ane Ingebrigtsdatter Larshus

1734.18.desember.Marit Andersdatter

1696.22.september. Gjertrud Ellefsdatter Myren

00000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000000

På en av Buomgårdene på Nordskogen i Rennebu levde på siste
halvdel av 1600 tallet Henrik Jørgensen og hans kone Malene
Frantsdatter.
Ilbruen var underbruk til Buom og nevnt som et sentrum for
distriktet. Her møttes de to veier fra hovedstaden, Dovreveien
over Berkåk og Holtveien over Kvikne.
Ved Ilbruen blev det holdt martna hvert år i samband med Sankt-
Hans-martnan i Trondhjem.

Undal gruber som kom i drift fra 1659, hadde sin smeltehytte ved
Ilbru. Grubedriften opphørte i 1671 pga tvister og kom først
igang igjen i 1687, altså ingen drift da Henrik bykslet Buom nr
69 kring 1680 og derfor ingen grunn til å hevde at han var
bergmann fra Hartz.

Henrik Jørgensen hadde tjenestegjort som kvartemester under
rittmester Koppelow og antagelig som en liten pensjon fikk han
tillatelse til å selge øll d.v.s. drive herbergevirksomhet ved
Buan-Ilbru sammen med sin Malene.

1680 Utgiftsvedlegg, militære ruller i Rennebu.

1681 Consumption Hendrich Jørgensen & Quinde: Ølsalg Ilbroe.

Ifølge Aslak Bolt stod det allerede på 1400 tallet på Budu a
Soknedalsskoga en salustofa d.v.s.
et herberge for reisende, og det hørte til et fiskevann,
Buvatnet.
Så det var gammel tradisjon med herbergvirksomhet på Buan.

Henrik brakte i 1680 med seg kona Malene og døtrene Fransvis ca
17 år, Kirsten ca 12 år, Johanne ca 9 år, Catharina ca 5 år og
Maren ca 1 år. Den yngste av døtrene Mette, blev født i Rennebu.
Vi når tak i henne i den første kirkeboka for Meldal-Rennebu som
blev påbegyndt i 1682.
Mette blev døpt i 1682 , 4 uker etter pinse.

Henrik Jørgensen var født kring 1630 og døde i 1685.
Malene Frantsdatter var født kring 1640 og døde i 1698.

Navnet på disse 6 søstrene som vokste opp på Buan blev kjent ved
et skifte på Lerånd i Buvika i 1727, da Kirsten Henriksdatter
døde barnløs og 5 søstre var med på å dele arven.

Fransvis Henriksdatter f 1673 blev gift med Arn Angrimsen Buan.
Muligens sønn av Angrim Vangseng f ca 1620
Deres sønn Angrim Arntsen Ilbru blev gift med Gunhild Knutsdatter
Aune.
De hadde datteren Fransvis Angrimsdatter f 1743, d 1750.

Fransvis Henriksdatter Ilbru og Svend Ellevsen Myren var følgelig
søskendebarn (hvis ovennevnte formodning er riktig).

Jørgen Svendsen Myren og Arn Angrimson blir da tremenninger og
gift med to søstre på Aune. De hadde begge døtre med navn
Fransvis.

Kristian IV var på Kvikne i 1635 og gav da påbud om at det skulde
bygges kjøreveg ned til Orkdalen. Nord for Nåva var det to veger
å velge mellem. En over Risenåsen til Sokkendalen og en langs med
Nåva til Neverdalsbakken og videre over Holtet til Ilbru. Den
siste blev valgt.
Denne vegen var da forbindelsen mellem Kvikne og Orkedalen frem
til 1868 da vegen Neverdal - Ulsberg var ferdig og vegen over
Holtet blev da nedlagt .

Buan lå da veldig kringt til trafikkmessig og gav nok
transportoppdrag til mange hesteeiere .
Ved skifte etter Fransvis Henriksdatter i 1741 hevdet døtrene at
deres brødre Angrim og Henrik Arntsen i 1735 hadde fått en hest
hver og at skifteretten måtte ta hensyn til dette. Det blev
avvist.
Boet hadde tilgode av Jørgen Svendsen Myren 7 daler og det er
muligens betaling for en hest som Jørgen kan ha kjøpt av
Fransvis, som var søskendebarn (antatt) av hans far.

Anne Bellet Huger (Huyger) hadde tilgode 2 daler i boet og det
skulde ha vært interessant å vite hvem dette var.
Det har ikke lykkes meg.

I Gravakslan levde på den tid Halvor Halvorsen som var gift med
Ingeborg Arntsdatter Ilbru som var søster av ovennevnte Angrim
Arntsen. De hadde i 1764 barna Henrik 13 år, Marithe 23 år.
Fransvis 20 år, Guru 18 år og Guru 16 år.

Det var skifte etter Halvor 12.januar 1764. Skiftet sier intet om
eiendomsforholdene vedr gården.
Netto til fordeling på enken, 1 sønn og 4 døtre var ca 34 daler.
Det blev da 17 daler på enka og innpå 3 daler til Fransvis. Det
rakk ikke til et kuværd som var 4-5 daler.
At Fransvis, ifølge Rennebuboka, skulde ha arvet halve garden
etter faren, høres merkelig ut.
Fransvis blev gift med Ole Mikkelsen Ramsem som bygslet gården
Gunnes av prosten Thode i 1769. Gunnes var kirkegods.
Ole Mikkelsen kjøpte (antatt en halvpart av) garden Gravaksel
24.8.1770 for 200 riksdaler av Nils Mikkelsen Grendal (far til
haugianeren Mikkel Grendal),
og giftet seg året etter i 1771 med sin Fransvis, som
formodentlig fulgte med på kjøpet med 3 daler i medgift.

(Gravaksel var i 1801 ubebodd og bruktes i 1801 som avlsgård i
fellesskap av Ole Mikkelsen Gunnes og Jens Arntsen Grøtte).
Deres datter Ingeborg Olsdatter Gunnes blev gift med Torger
Fredriksen Hårstad som er min tippoldfar.

Hvad så med Malene som Henrik Jørgensen brakte med seg til Buan.
Ifølge Sjur var hun en prests datter og kunde lese i bok.

 I Børsaboka sier Per O.Rød at Malene var søster av Maren
Frantsdatter Koppelow.
Ved undersøkelser siste høst i Tingbok for Orkdal 1, 1688-1694 fol
40: fant jeg Malene med patronymikon Frants,som ikke er noe bevis
men et klart indisium på forbindelse, idet da begge er
Frantsdøtre.

                                                Anno 1690
d=20.janr: Blef holden Et Almindeligt Sageting paa Skierve udi
Rennebu ofrværende kongl= M= foged Sr And= Mortens=
                                            LaugRettis Mend
Olle Horstad, Sifr= Bache, Aren ibd, Torger Skouge, Joen Vold,
Joen Stamne, Olle Jons= Uff, Olle Anders= Uff

Erich Matzen hafde i Rette inciterit Malene Frantzdatter
formedelst Noget imellem Værende anlangende en Hest og Noget Høe,
huorom de Venlig blefue forligte her for Retten.

Senere i Tingboka krever Christen Brun ved fullmektig Svend
Rasmussen en del bønder i Rennebu for restanser på matleveranser
fra Kviknegruva og her heter det: Erik Matzen ved Ilbru går og
tigger.
Jeg går da ut fra at Malene og Erik var naboer ved Ilbru.
Forøvrig er Erik Matzen et uvanlig navn i Rennebu.
Vi finner ham i kirkeboken 1683, 24.juni:
Privat Absolv. Erik Massen Svenske som havde begåed et mord i
Sverige.
1695, mars. Begravet Erik Svenske

På slutten av 1670 tallet finner vi Koppelow som driver av gården
Tverdal. Hans barn blir døpt i Rennebukirka i 1677, 1679, 1682,
1684 og den gode Koppelow finner nå at tiden er inne for å inngå
ekteskap med sin Maren Frantzdatter (senere kalt Maria Jacobi).
Barn ankom også i 1686 og 1687.

Hvis da Maren Koppelows antatte søsterdatter Kirsten
Henriksdatter f ca 1668 var pleiedatter i huset, var hun nok til
god hjelp. Koppelow måtte fraflytte Tverdal i 1689 da gården var
blitt ødelagt av flom, men han oppholdt seg nokk fremdeles i
bygda med sin familje, for han har gått til alters i Rennebu både
i 1690 og 1692.

I 1693 overtar Koppelow gården Lerånd i Buvika. I år 1700 finner
vi ham som kommandant på Munkholmen. Han døde i 1705, vistnokk
hos sin datter Dorothea på Støren. Hun var gift med sogneprest
Jørgen Schelderup.

Oberst Johan Lemfort eide en tid en gård i Vollagrenda i Rennebu. Muligens
levde han her sammen med sin familje, bl.andre Zacharias Johansen
Lemfort som var oppkalt etter sin morfar som var general,
krigsråd Zacharias Lempfort.
Zakarias var ikke uekte sønn av Johan Lemfort som anført i
Ovenstads militærbiografier, men sønn av Johan Lemforts søster
som var gift med Johan Winter. (Dette er en antagelse).

Det jeg vil frem til er at denne løytnant Zacharias Lempfort blev
jo gift med Kirsten Henriksdatter, og at romancen muligens hadde
sitt opphav i Rennebu.
Kirsten var jo rundt 20 år da familjen fraflyttet Tverdal.

Hvis vi vender blikket lengre nedover dalen treffer vi på
Tallerås i Meldalen: Peter Frantzen Francke som var garmaker ved
Grutsæterhytta.
Han hadde to døtre Frantsvis og Johanne som levde samtidig som
sine navnesøstre på Ilbru.

Løkken kobberverk var nå i full drift og her var Jens Eriksen
Kjelstrup kullfogd. Han hadde 5 barn, hvorav Frantsvis, Maren og
Chatrine hadde navnesøstre på Ilbru på samme tid.

Sjur Brattset hevdet at Malene på Ilbru kunde lese i bok, men da
måtte det vel finnes bøker.
Henrik Jonsen Buan som døde i 1760 var sønn av Mette
Henriksdatter, og altså dattersønn av Malene. Han døde ugift og
hans etterlatenskaper kom på auksjon- og det merkverdige er at
her dukket det opp 26 bøker som da blev spredd blandt lesekyndige
i bygda.
Kjøperne var Jon Skolemester, Sorenskriver i Orkedalen Andreas
Christian Krog, Trond Birkager, Hans Buum (Nordlands Trompet),
Mikkel Broholt, Peder Skysskaffer, Svend Skamfær, Chr Fyhn, og
Aren Ilbroen.

I skiftet etter Henrik Arntsen (sønn av Fransvis Henriksdatter) i
1742 forekom Thomas Kingos åndelige sange og en liten salmebog i
skiftet.

Jeg oppsumerer her det som er kjent vedr Henriksdøtrene:

Fransvis f 1663 d 1741, gift i 1696 med Arn Angrimson som var
bruker ved Ilbrua. De hadde 6 barn: Henrik, Angrim,
Malena,Ingeborg, Anne og Marit.
Skifte 1741.11.september

Kirsten antatt født 1668 død 1735.
Skifte 22.12.1735. Oppfostret hos madam Koppelow,som hun var
søsterdatter av, ifølge bygdebok for Buvika, ikke dokumert. Hun
var barnløs. Blev begravet på Domkirkegården. Hun var gift med
lØytnant Zakarias Lemfort.
Zakarias og Kirsten var brukere av Nergård Krangsås fra 1720 til
1723. De kjøpte gården Vollan på krongodsauksjonen i 1728. Enka
Kirsten solgte gården i 1731 og flyttet til Trondhjem. Hun bodde
en tid hos madam Teielgård og ved sin død hos mons Hans
Tommassen, som hadde annammet den salige kvindes siste
kvartalspensjon: 7 spd og 12 skilling.
Major Wolmar kviterte for den Enken Kirsten Henriksdatter ved kgl
Resol af 10. Aug. 1732 tillagte Pension af Kvæsthuskassen.

Johanne født antatt 1671. Gift med en underoffiser ved Livgarden
til Fods i Kjøbenhavn. Hun stod skrifte i Soknedal i 1708. Ved
søsteren Kirstens skifte i 1735 blev opplyst at man intet viste
om Johanne, men hvis hun var død så kunde man ta kontakt med
hennes datter Mallene som var i tjeneste hos kaptein Hans Grø›n i
Kjøbenhavn.

Maren født 1679, død 1749. Gift før 1709 med Halvor Pedersen
Presthus i Soknedal f 1664 d 1748. De hadde 4 barn: Malene,
Marit, Marit og Peder.

Mette f 1682, d før 1734. Gift før 1715 med Jon Larsen Buan f
1683 d 1756. De hadde 4 barn: Lars, Maline, Arnt og Henrik.

Catrine f 1675 d 1727. Da hennes søster Marens sønn blev døpt i
Soknedal i 1716 er anført som fadder Catrine Presthus så hun må
muligens være gift Presthus i et første ekteskap. Hun blev senere
i 1720- 45 år gammel-gift med Tore Andersen Lerånd i Buvika, født
ca 1680, død 1739. Catrine døde barnløs og 7.jun i 1727 blev det
holdt skifte på Lerånd og her får vi altså første gang vite
navnene på Henriksdøtrene på Buan.

Tilbake til min HOVEDSIDE