Mine slektsundersøkelser:

Fars slekt er for det meste fra Rennebu, men og fra Orkdal og Gauldal. Jeg har hatt tilgang til de eldste kirkebøkene for Meldal-Rennebu fra 1682, samt Skifteprotokoller for Orkdal fra 1689 og Tingbøker for Orkdal fra 1688. Alt på mikrofilm. Dette er kilder som har gitt meg støtte ved registrering av ca 4900 personer født i Rennebu,hvorav ca 2600 født før 1800, (960 etter år 1900). Jeg har også hatt stor nytte av undersøkelser Hilda Jonsen har utført ved Statsarkivet i Trondheim i 1938. Det er etterslektstavler for 20 Rennebuslekter som har tilknytning til min slekt.

Mormors slekt er fra Volda, Innvik, Gloppen og Fana. Bjørkedalsslekta har jeg ført bakover til Håvard Bjørkedal f kring 1260, men med stor usikkerhet i de eldste ledd.

Bjørkedalsbøkene har her vært til stor hjelp sammen med områdets bygdebøker.

Morfars slekt er fra Holsen, Førde og Jølster. Her har jeg hatt god hjelp i "Fedraminne" av Martin Raaheim, som i sin slekt fra Sunnfjord har meget til felles med min slekt, men med stor usikkehet i de eldste ledd Bygdebøker fra området har vært til god støtte.

Jeg har hatt tilgang til slektsregistreringer fra:

Etternamnregister

Personregister

Ortsregister

Min anetavle kan utledes som følger: Etternavnet på mine aner er markert med en ekstra  VERSAL. (ANdersen)

Ole Skjerve , min far med Trøndelagsslekten: Fra Rennebu, Meldal, Orkdal, Soknedal.

Gunda Larsen, min mor med Vestlandsslekten: Fra Volda, Innvik, Gloppen, Holsen, Førde, Jølster og Fana.

Henviser forøvrig til:

Slekten Jagow De fire Frantsdøtre Jagow

Saltnesbrua Brukontoret. Vegmuseet. Bruhistorie. Limtrebjelker. Blodveien.

Jon Jonsson, prest og forstander ved Hospitalet i Trondheim 1607-1618, senere sogneprest i Orkdal, med Steensdøtre som barnebarn.

Jon Jonssons søknad av 17. mars 1612, om å få gifte seg med sin tremenning.

Jon Jonsson. Epithafi i Orkdal kirke.Hr. Jon med 3 koner og 3 barnekull.

Jon Jonssons drikkehorn, med navneplater fra kjente Trøndere.

Buan/ Ilbru kultursenter 1700tallet.

Steen Hansen, sogneprest i Orkdal  1648-1671. Hr Jons svigersønn.

Nils Steensen Lindved,  kroholder på Nerviksøra.

Kirsten Steensdatter (Lindved), slektene Parelius, Zetlitz, Aleksander Kielland.

Riborg Steensdatter (Lindved), slekten Paus.

Cathrine Steensdatter (Lindved), en slekt Blix.

Jon Steensen Lindved.

Øllegaard Steensdatter Lindved. Dokumentasjon slekten Lindved. Samt slektene Resen og Broch.

Morten Knutsen. Sorenskriver i Orkdal 1633-1647. Hr Jons svigersønn.

Kirsten Mortensdatter, gift til gården Hov, Orkdalen.

Morten Olsen Hoff. Falt på Irland. Antatt i slaget ved Agrim 12. juli 1691.

Andreas Olsen Hoff. Løytnant. Solgte sin part i gården Hov i 1709 og bosatte seg på gården Herrem i Rennebu. Stor etterslekt fra gårdene Herrem, Krovoll m. fl.

Fransvis i norsk navneskikk

Kvartermester Henrik Jørgensen, på Buan - Ilbru i Rennebu.

Familien Lemfort

Slekten Meslo i Rennebu

Ytre Åsane i Gloppen

Christian 5te.  Hans Norgesreise i 1685 med opphold på Norstuggu Hol i Rennebu.

Epitafi Melhus kirke, som Karen Andersdatter Helkand har gitt til kirken.

Min dagbok fra Snåsa april 1940. Radiostasjonen på Snåsa oppbygd og betjent av Nils Rolfsjord og Haakon Sørbye.

Min dagbok fra Saltfjellet vinter 1943. Wehrmachts krav var at vegen skulde holdes åpen for trafikk

Mors reise til Førde, Holsen i 1910.  Dagboksopptegnelser fra slektsbesøk i Holsen hos sin fars 10 søsken og hos mange av sine 51 søskenbarn, samt hos familien Steen på Steinen i Førde.

Min Vestlandsreise 1991. Til Volda, Innvik, Gloppen, Førde og Holsen.

Peder Simenssøn Krag. Prest i Fana 1557-1580. Han var av norsk adel.

Jens Christensen f ca 1547. Lesemester i Bergen. Svigersønn av Peder S Krag. Også om Absalon Pedersens enke som blev brendt som heks i 1590.

Mikkel Fredrik Skamfer. Berømmet kirkesnekker ved Trondenes kirke 1765-1775.

Register for Volda-Soga, som mangler i de 3 foreliggende bindene av Volda-Soga.

Kvikne, Gårds og slektshistorie, 2001. Rettelser

Mine første undersøkelser ble registrert med blyant, senere overført til WP 4.1 og så videre til Disgen 5.1 i 1991, 6.0 i 1994, 7.0 fra 1996, 7.0e. fra 1999 og fra mars 2001 versjon 8.0

 Registreringene bærer nok preg av det.

Medlem DIS Norge fra 1990, og DIS Sverige fra 1991. I Disgen 5 registrerte jeg i 4 flokker. Ved overgang til Disgen 6 lot jeg meg forlede til å slå sammen til 1 flokk. I et forsøk på å holde Vestlandsslekta adskilt fra Trønderslekta, har Vestlendingene fått "patronym" med endelse "son" og "dotter" mens Trønderne har fått sine "patronym" med endelse "sen" og "datter" (stort sett).

Ved gifte beholder kona sitt navn, er hun enke tar hun også med navnet fra der hun tidligere var gift. Kjennes kun konas fornavn, anføres gårdsnavnet dit hun kom med innledende bokstav "X" i påvente av at gården hun kom fra senere finnes.

Datoer registrert på fødsel gjelder nok i de fleste tilfeller dåp.

"Basen" omfatter ca. 25000 personer.

"Kilder" var nok fra starten av et begrep som var lite aktet og som bør komme inn sterkere etterhvert når faktiske kilder avløser tvilsomme bygdebokskilder

Sist oppdatert:Februar 2011