I Orkdal kirke henger et maleri av J J og hans familie. Her Jon gav maleriet
til kirka i 1634.
Etter bestilling mottok jeg i mai 1993 to bilder av dette maleri fra fotograf
Gunnar I. Ustad, Orkanger.
Jeg overvar gudstjenesten i Orkdal kirke Påskedag 1995 og fikk da ved
selvsyn se maleriet.
Prost Iver Fagerli ytret ved den anledning ønske om å bli gjort kjent med min
gransking av maleriet da det ved omvisning ofte blev stilt spørsmål om hr Jon.
Kopi av denne "Gransking" blev sendt prost Iver Fagerli ved brev av
12.3.1997.
Maleriet har denne tekst:
"Anno.1634 den 20. octobr: Till guds ere oc kierkens beprydelse hafuer
HER Joen Jonsen foræret denne Tafle till Ørchedals Kierche, den tid pastor her
samesteds. N I I B"
Maleriet har et monogram som har vært tolket på to måter: Det står enten NIIB eller HIIB. Velges siste alternativ kan det være utlagt: " Her Jon Jonsson B", uten at "B" idag kan tolkes. Muligens kan den være tilføiet ved en "opadnying" i nyere tid, ut fra den herskende misforståelse at han tilhørte slekten Bude (Budde). Altertavla blev "Opmalet 1830" og det 200 år gamle maleriet blev kanskje "opmalet" samtidig.
I NRR er alle kjente kongebrev til hospitalpresten Jon Jonsson innført med en klammeform (Budde) bak navnet. Klammeformen virker anakronistisk. Mistanken om dette blir bekreftet av originalene i NRA. Det viser seg at "Budde" er tilføiet av utgiverne, som på denne måte følger Erlandsen.
Min vurdering: av monogrammet (januar 2000):
Nå flytter vi blikket opp på maleriet og analyserer "Monogrammet":
Hvis de to stolpene med prikker over - midt i "Monogrammet" - skal
referere til
"joen joensen" blir det lite igjen til en bokstav "H",
eventuelt "N".
Hvis vi forutsetter at nevnte prikker er "oppadnying" kan vi
forsøksvis sløife dem.
Hvis siste bokstav "B" også er en følge av "oppadnying" av
en opprinnelig "S", for å referere til navnet Budde, kan vi likevis
endre denne til "S".
Vi nærmer oss da forhåpentligvis det opprinnelige og sitter igjen med: I I I S.
En skråstrek går fra toppen av første stolpe til bunden av "S" for å binde bokstavene sammen samt kompletere en mulig "H" av de to stolpene i midten.
Vi sitter da igjen med: I H S
som er "Jesusmonogrammet" eller "Kristusmonogrammet".
Fra Horg kirke 100 år i 1993 er nevnt et Messehakel fra 1671 med et brodert
kors og initiala
HH, MMD og IHS sammenskrevet.
Det heter videre: "IHS er Jesusmonogrammet som blir tyda som Iesus Haminus
(Hominum) Salvator.
Eigentlig kjem IHS frå dei tre første bokstaven i Jesus-namnet
(IHSous=Jesus)"
.Fra "Leksvik kirke 300" år siteres:
"Til 300-årsjubileet blev det anskaffet nytt rødt alterklede med
Kristusmonogram, og trekk til bedeskammelen og prekestolkanten av samma stoff.
Det har også Kristusmonogram".
"Jesusmonogrammet" finnes videre nevnt i:
"Austråt" av Håkon A. Andersen
”Innset II” side 165, gravplate med bokstavene IHS øverst.
Fra Orkdalsboka , bind I side 177
”Alterduken (i Orkdalskyrkja) som Dorte prestefrue (gift med Hr Steen
Hansen og datter av Hr Jon) i si tid hadde gjeve, er i 1670-åra ” af vox
forbrendt og forderfuit”. Men lagmann Peder Dreyer, som hadde jordegods i
Orkdal, skaffa no kyrkja eit reint praktverk av ein messehakel. Han var
fiolinbrun med smale gullkniplinger – ein krans av drive sølv med Kristi
initial
J.N.R.J
i forgylte bokstavar”
Som refererer til innskriften over Jesu kors og er en annen form for
Kristusmonogrammet :
Utlagt: Jesus Nazarenus Rex Judaeorum
Vurdering av maleriet
(Samtlige kilder med omtale av maleriet har hittil anført at det er av her Jon med kone og 11 barn.)
Her Jon var kapellan ved Hospitalet i Trondheim fra 1601. Han hadde gode attester fra de steder han tidligere hadde vært. Han må antaes å være født kring 1580.
Hr. Jon var sogneprest i Orkdal fra 1616 til 1644. Han døde i 1659.
Kirsten, den første kona, har ei rose i handa og ei lenke rundt venstre hand. Det sier oss at hun er død og lenket til dødsriket. Den andre kona (som muligens kan hete Johanne Christoffersdatter) holder tak i Kirstens arm og er derfor også å betrakte som lenket til dødsriket.
J J er følgelig på maleriet avbildet med 3 koner og tre barnekull (Rolf Grankvist sier i brev av 28.1.94: "Situasjonsbildet av 1634 viser trolig Jon Jonsson med tre koner og tre barnekull.")
(Sigrid Christie hos Riksantikvaren sier i brev av 8.11.93: "Men jeg
anser det som sansynlig at disse to kvinnene som har ensartet blondekantet hue,
er avdøde, og at den ferme kvinnen med vanlig konehette er hans tredje
kone.")
Aldersvurdering 1634
· 1. kull
2. kull
Jon
14 år
Christoffer 13 år
Gutt III 12 år
Gutt IV 11 år
3. kull
Johanne
7 år
Gutt V 6 år
Gutt VI 5 år
Den første kona var nok Kirsten Olsdatter, som i 1607 i langsommelig tid
hadde vært
Rådskvinde ved Hospitalet. Hun kan vel da være født kring 1580.
Formodninger:
Første kone:
Kirsten Olsdatter f. kring 1583, d. kring 1618, gift med J J kring 1615,
Barn:
Dorte Jonsdatter f. kring 1615
Idde Jonsdatter f. kring 1617
Kommentar:
Dorte og Idde hadde begge døtre oppkalt etter mormor Kirsten Olsdatter.
Dorte blev gift med farens ettermann Hr. Steen Hansen
Idde blev gift med sorenskriver Morten Knudsen
Annen kone:
Johanne Christoffersdatter f.kr 1590, d.kr 1625, gift med J J kr. 1619
Barn:
Jon Jonsson
f.kr 1620
Christoffer Jonsson f.kr 1621. Ved folketellinga i 1666 er han 44 år
Gutt III Jonsson f.kr 1622
Gutt IV Jonsson f.kr 1623
Kommentar:
Anen kone er antatt å være datter av sogneprest i Melhus Christoffer Larsen
Påske
1565-1624:
Jens Christoffersen Påske, som var sogneprest i Orkdal til sin død i 1614
var søskenbarn av Christffer Larsen Påske
Indisier er at en sønn har fått navnet Christoffer. Indisier på på fornavnet
Johanne, er at datteren i tredje ekteskap får navnet Johanne.
Vedrørende anførte sønn Jon Jonsson f.kr 1620 baseres det på en anførsel i Tingbok for Orkdal i 1689 hvor det heter at Hans Joensen Sundli gifter seg med Ingeborg Olsdatter dette år. Han kan da være f.kr 1650-1660 og godt ha en far, Jon Jonsson f.kr 1620.
I 1699 finner vi en Anders Joensen Sundlie trolovet med Inger Olsdatter Kjeldgård, som også antyder en far med navn Jon Jonsson.
"I 1660/61 er Hr Joens sønn, Christoffer Joensen på Sundli, som han eier med sine søsken." Christoffer overtok Sundli etter sin far og er nevnt som bruker og eier i 1661, 1665 og 1696.
Tredje kone:
Idde f.kr 1594 d. etter 1634 gift med J J kr. 1626
Barn:
Johanne Jonsdatter f.kr 1627
Gutt V Jonsson f.kr 1628
Gutt VI Jonsson f.kr 1629
Kommentar:
Idde er nevnt som J Js kone i Orkdalsboka uten kildeangivelse.
Datteren Johanne Jonsdatter blev gift med Christian Rasbech kring 1651.
Kildehenvisninger på "Index-siden"