"Etterfølgende artikkel i bearbeidet form er inntatt i "Genealogen", Medlemsblad
for Norsk Slektshistorisk Forening. Nr. 1/2003, side 46.
Artikkelen er redigert og bearbeidet av Genealogens redaktør Are S. Gustavsen"
Fra Gerhard Schønnings besøk i Melhus kirke siteres ( 1):
"Ved den søndre Siide af Indgangen til Choret, staaer et
Epitaphium som
K a r e n, A n d e r s H e l k a n d t s, har ladet sætte,
over
sine Forældre og Børn".
("Børn" skal vel være "Søskende", se senere)
Dette "Epitaphium" hang i gammelkirka i Melhus, Det blev ikke flyttet
over til nykirka,
da den gamle middelalderkirka blev revet i 1890.
"Eldre folk i bygda visste å fortelle at det hadde hengt ei
tavle på veggen i gammelkirka
Men i nykirka var den ikke
kommet og mange tenkte på hvor den var havnet.
Bare noen
få visste at den var satt unda på - Søndre Melhuus gård".(3)
Her stod tavla til 1899.
Nord for Melhus, på den andre siden av Trondheimsfjorden ligger
Leksvik med sin Middelalderkirke fra 1667.
Fra ombyggingen i 1860-årene heter det:
"Altertavla fra kirkens første år blev tatt ned og spredd ut over
bygda" (2)
Fra reparasjonene i 1880-1890-årene hitsettes:
"Den eneste større reparasjon i disse åra var koppertekkingen på
tårnet. Prosten har med tilfredshet notert at dette var fullført da han
visiterte i 1892. Det er dette arbeidet
årstallet 1891 på tårnfoten minner
om. Mester for det var M.O. Günter fra Trondheim"(2)
Den var under reparasjon
og opppussing i 1850-årene, at den gamlel altertavle blev
revet ut. På alterbordet ble satt et kors som stod nakent og
rett mot en bakenforliggende dør mot sakristiet. Sogneprest
Lars Wormdahl mente i 1899 at en ny altertavle burde anskaffes.
Han
tok dette op med sogneprest Ulstad i Melhus, som mente at det vilde
bli svært
dyrt med ei ny altertavle og Ulstad anførte:
"Derimod har vi i Melhus en noget mindre og fuldkommen saa, ja
mere smagfuld Altertavle staaende. Hvilken Kirke den har
tilhørt, ved jeg ikke. Men den maatte dog vel
tillades
overladt til eder, naar der søges derom, og den kunde sikkert
blive smuk
naar den i Lighed med vor i Melhus og Alstadhaug Menigheds
i Skogn blev hvidlakeret med rigt forgyldte Zirater".(2)
Da man i Leksvik fikk høre fra sognepresten i Melhus at denne
tavle var flyttet ut av
en gammel kirke dersteds og at den kunde
fåes tilkjøps for 200 kroner blev det besluttet at
man
skulde skaffe seg denne.
" Tavla fra Melhus kom så til Leksvik.
Den vakte litt forbauselse for den gikk ned i spiss
og var ikke egnet til å
stå på et alter Den hadde to billedfelter.
Øverst var det et med
engelen ved Jesu tomme grav. Hovedfeltet
var et maleri av den Korsfestede med en
familie i 1600-tallsdrakter
stående ved foten. Selve treskurden var meget god, og
stafferingen hadde vakre, men noe slitte farver. Familien bestod av
en mann i fornem
borgerlig drakt med 4 sønner og en kvinne med
4 døtre og tydeligvis sin mor ved siden av seg." (2)
" Wordahl og tilsynet i
Leksvik blev mektig skuffet over handelen, Omsider blev de
klar over at det
var ikke ei altertavle de hadde kjøpt, men ei minnetavle, som
hadde
hengt på en kirkevegg." (3)
"Familiebildet blev tatt ut av ramma. I
stedet plaserte en nattverdsbildet fra den kasserte altertavla" (2)
Foten ble fyldt
ut så tavla kunde stå på alteret. Den blev kvitmalt
med gyldne sirater.
"Tavla kom til å ta seg praktfullut, og den blev godt mottatt ved
påskegudstjenesten i året 1900".(3)
Ved kirkerestaureringen i 1952 viste det seg, etter at overmalingen
av tavla med kritt og guld var fjernet, at de gamle barokkfarvene var
godt bevart
" Konservatoren (Ola Seter) hadde mange lovord når det gjaldt
treskjæringa og stafferinga på altertavla
Da overmalinga var fjernet fra medaljongen i nederste
felt, kom den gamle nesten utviskede innskriften fram igjen:
Det var da naturlig å spørre om Melhus kirke hadde hatt noe epitafium fra
1600-tallet.
Og det hadde den. Gerhard Schøning ga her svaret i
reisebeskrivelsen sin.Og ved hjelp av notisen hans og analogien med andre
epitafiinnskrifter, lyktes det å tyde innskriften slik:
Denne Taffle Haffuer Er: Qinde Karen Anders Helkandts Ladit
Opsætte Gud til ære
Kierken Til Prydelse Och Hendis S.
Forældre Och Søsgende Som Her er Begraffuet Til
Ihukommelse. (Er = erlige, S = Salige)".(2)
Dette var altså den tavla som borgermester Anders Helkands
hustru Karen Hansdatter
lot sette opp i Melhus kirke. Far hennes var
fogd over Orkdal og Gauldal fra sist på 1500-tallet,
og bodde på Øye i Melhus. Han
het Hans Lauritsen og kona Anne Ludvigsdatter.
nnskriften står
på altertavla i Leksvik den dag idag (1999).
Vitenskapsmuseets antikvarisk avdeling anfører som tilvekst i 1950, sak 16923:
" Epitafium malt på tre, med billede av ukjent prest med
familje. I bakgrunnen den
korsfestede Frelser, i forgrunnen til
venstre presten selv, en middelaldrende mann med
lyst hår og
skjegg. Hendene er lagt mot hverandre og strukket frem i bønn.
I forgrunnen
til høire to kvinneskikkelser som må
representere hans to hustruer, begge ens kledt med
hodelin, krave og
drakt som var vanlig i senere del av 1600-tallet. Den ene kvinnen
synes
å være eldre og kunne antas å være
enken efter embedets tidligere innehaver.
Den yngre synes å
være mor til barna, ialt 8, fire sønner som kneler foran
faren,
fire døtre som kneler foran de to prestefruer, alle med
hendene samlet i bønn.
Prestens ansikt er det eneste som
kan sies å ha karakteren av portrett, gjengitt med karakteristiske
trekk, men forøvrig viser framstillingen av personene liten
kunstnerisk evne. Langs kantene, hvor det vel opprinnelig
har
vært en ramme, mangler bemalingen i en bredde av 4-5 cm.
Treplaten som er
sammensatt av tre omtrent jevnstore bord, er 70 x 89 cm
Innbrakt fra fotograf Schrøders forretning (i 1950), hvor den har vært
oppbevart i 18-20 år (d.v.s. fra ca 1930). Den blev i sin tid innlevert av en
byggmester Günther, som senere
er avgått ved døden. På baksiden er med
blyant skrevet "Epitafium fra Melhus".
Ifølge meddelelse fra sognepresten i Leksvik 14/3-51 ble epitafiet med den
alterliknende ramme i sin tid innkjøpt til Leksvik kirke fra Melhus.
Rammen ble satt
opp som altertavle i Leksvik kirke, men selve epitafimaleriet
ble tatt ut og erstattet med et alterbilde. Det er dette epitafimaleri som er
kommet i Museets besiddelse, mens resten av epitafiet fremdeles anvendes som
altertavle i Leksvik kirke."
Sitat slutt.
I Museet blev det plassert i "Kirkehistorisk avdeling" med
etiketten:
"Ukjent prest fra Melhus"
Det var altså byggmester M. O. Günther fra Trondheim, som i 1891
utførte koppertekkingen av tårnet på Leksvikkirka, som hadde tatt vare på
tavla med "Fogdefamilien" og senere ca 1930 levert
den til Schrøder.
Jeg lot i 1997 altertavlen i Leksvik kirke fotografere, og med noe
hjelp blev nadverdsbildet
fjernet og erstattet med det opprinnelige
maleri av fogden og hans familie. Dertil har jeg latt epitafiet
få tilbake sin antatte trekantform nederst. Forhåpentlig
er det nå brakt tilbake til sin opprinnelige form.
Vitenskapsmuseet ble informert ved mitt brev av 6.1.98 vedlagt fotos.
Fra brev fra NTNU av 20.januar 1998 ved professo Kalle Sognes
siteres:
"Vi setter derfor stor pris på at De på
denne måten har kunnet supplere vår kunnskap.
Ikke minst
finner vi montasjen av det lille bildet vi har sammen med tavlen som
er i
Leksvik kirke, å være av stor interesse."
Slektsnotat
Hr Jon Jonsson var sogneprest i Orkdal fra 1617 til 1644. Han er en av
mine aner.
En av hans døtre Dorthe Jonsdatter f kr 1615 blev gift med hans etterfølger
hr Steen
Hansen f 1608 d 1671
Mye tydet på at Steen Hansen var sønn av fogden Hans
Lauritsen f kr 1550, d kr 1613
som bodde på Øye i Melhus, tidligere fogd i
Orkdal, Gauldal og Herjedalen, og Anne Ludvigsdatter f kr 1560, død 1601.
Problemet var at Anne var død i 1601 og Steen født
i 1608. Epitafiet avslørte imidlertid
at fogden hadde
vært gift to ganger og gav mulighet for Steen i annet ekteskap.
Steen Hansen var fadder da Karen Hansdatter (datter av fogden) og Anders Helkands
datter
Riborg blev døpt i 1634. Karen og Steen var da antagelig
halvsøsken.
Navnebruken i de to familier er også
svært lik.
Steen Hansens barn:
1. Øllegaard Steensdatter Lindved f kr 1650 , levde enda i 1720 (5)
g m sogneprest til Nærø Christopher Poulsen Resen f kr1648, d 1703.
Barn:
Poul, Dorthe, Steen, Hans, Anna, Margretha, Maren Helena
Dorthe Steensdatter Resen blev gift med Ole Pedersen Broch, res kap Vefsn fra
1703
I Familieskatten for 1675 oppføres i Orkdal:
"Hr. Claus Jensen (Parelius) med sin hustru og boende hos seg Øllegaard
Steensdatter"
Denne Øllegaard oppholder seg følgelig hos sin søster og svoger i Orkdal.
I Familieskatten for 1676 oppføres i Orkdal:
Hr. Claus Jensen uten Øllegaard
I Familieskatten for 1675 oppføres i Nærøy:
Hr. C.P, Resen uten hustru
I Familieskatten for 1676 oppføres i Nærøy
Hr. C.P. Resen med hustru (Øllegaard Steensdatter Lindved)
Sogneprest til Nærø Christopher Poulsen Resen og Øllegaard Steensdatter
Lindved ga to av barna sine navnene Dorthe og Steen. samme navn som foreldrene til
Steen Hansen hadde.
Jeg mener herav å kunne slutte at Øllegaard Steensdatter Lindved var datter
av Steen Hansen
som følgelig er stamfar for slekten Lindved, uten selv å nytte navnet Lindved.
Lindved finns som stedsnavn på tre steder i Danmark: I Stenløse sogn ved
Odense på Fyn,
og i sognene Rårup og Sindbjerg i sørøstre Jylland. Det kan nevnes at i
årene 1595-1606
var det i Vik i Sogn en prest ved navn Christen Lauritsen Lindved, som var fra
Jylland.
2. Nils Steensen Lindved f kr 1640, død 1718
(6)
Kroholder i Nerviksøra, Orkdal i 1688, Gammel Ostindiafarer
Barn: Dorethe Nilsdatter Lindved f kr 1675
Cornelius
Nilsen Lindved f kr 1678. Toller i Drøbak i 1718
Karen
Nilsdatter Lindved f kr 1683 d 1716 g m Lars
Larsen Glasmager
Hans Nilsen
Lindved
??
Antatt sønn Åge Hansen Lindved f 1715. Klokker i Sparbu 1760-1770
Ove Nilsen Lindved
f.1683 d 1716 Postmester i
Arendal
Jens Ovesen Lindved f kr 1715
Ove Jensen Lindved f kr 1753 i Arendal. Skipsfører
Ove Ovesen Lindved f kr 1794
Hanne Ovesdatter Lindved f kr 1798
Jacobine Ovesdatter Lindved f kr 1802
Mathilde Ovesdatter Lindved f kr 1804
Helene Maria Jensdatter Lindved f kr 1767
Jacob Jensen Lindved f kr 1757. Coffardikaptein
Steen
Nilsen Lindved født kr 1695, død 1754. Klokker i Sparbu 1720-1730.
Ved Folketellingen i 1865 finner vi Jacobine Ovesdatter Lindved , jomfru 63
år, Arendal
0g
Mathilde Ovesdatter Lindved , jomfru 61 år, Arendal
Ved Folketellingen i 1900 finnes ingen ved navn Lindved, og dette
slektsnavn har da
opphørt å være i bruk
Fra Arendal Kunstforenigs historie:
"I dette året (1976) begyndte gjennoppføringen av det Lindvedske
hus.--------Den første
eier av huset var Ove Nilsen Lindved (1683-1716), som
var byens første postmester"
3. Cathrine Steensdatter f kr 1645 i Orkdal (7)
g m oberst Christen (Hansen ?) Blix f kr 1640
Barn: Dorothea Cathrine, Steen, Hans, Jonas, Margrethe, Christen
4. Kirsten Steensdatter f kr 1641 i Orkdal, d 1722 (8)
g m sogneprest i Orkdal Claus Jensen Parelius f 1620, d 1684
Barn: Jens, Steen, Hans, Cornelius, Maren,
Anders, Kirsten, Dorette, Gjertrud
Hans er stamfar til Alexander Kielland
5. Riborg Steensdatter f kr 1642 i Orkdal (9)
g m løytnant Cornelius Hansen Paus f kr 1645, d 1682
Barn: Dorthe, Sophie, Ingeborg
6. Jon Steensen (10) som ikke er kjent, men som har en antatt
datter
Anne Jonsdatter Lindved f kr 1680
NOTER
1)Gerhard Schønning: "Reise som gjennem en deel af Norge i de år 1773,
1774,1775"
andet Bind, side 231
2)Johan B. Rian. Leksvik kirke 300 år. Utgitt av Leksvik menighetsråd 1970
3)Melhus kirke - 100 år. 1892-1992. Utgitt av Melhus menighetsråd i
1992
5)S. H. Finne-Grønn: Legatslekten Broch (Oslo 1927), side 2
5)E. B.:Stamtavle over Slægten Bernhoft (Christiania 1885), side 246
5)Per Seland: Resen-slektene i Norge NST XXXIII, side 168
6)Mathias Skaanlunds Autobiographi. Historisk tidsskrift første rekke side
183
7)Cand. jur. Henning Sollid: Blix'erne av Jemtland NST III, side 61,
nevnt side 99.
Uten at hennes slekt kjennes.
7)Norsk Biografisk Leksikon, bind II side 28.
Uten at hennes slekt kjennes.
7)Ruth Midttun: Om oberst Sten Christensens Blix's herkomst NST V s 330
7)Ruth Midttun: . Noen opplysninger om slektene Herdal og Blix. NST VII
side 354
7)Ruth Midttun: Suplerende oplysninger om slektene Blex, Herdal o.
fl. NST VIII s 252
7)Terkel Klevenfeldt: "Stifts Relationer om Adelige i Danmark og Norge
NGP s 40, n s 59
8)Statsadvokat Nils Parelius: Hr. Steen Clausen Parelius i Sorø og hans
efterslekt i Danmark og Norge, NST XI side 165, nevnt side 168
8) Statsadvokat Nils Parelius: Borgundslekten Parelius NST XIV side 289,
nevnt side 298
9) Orkdalsboka III - 1. side 95, 96
10)Orkdal kirkebok: Anno 1706. Gift . Sk Oluf Arnsøn & Anne Jonsdatter
Lindved