Kongevegen fra Oslo til Trondheim passerte fra Oppdal gårdene
Gisnås, Sundset med skyss-stasjon, Brattset og videre ned til
Orkla ved Vangseng, passerte her Vangseng bro (Den Store Bro) og
bøyde av nedover Rennebu fra Bjerkaker skyss-stasjon mens
Gauldalsvegen fortsatte nordover.
Vegen nedover Rennebu paserte lensmannsgården Øver-Hol og
fra Svorkmo i Meldal tok den over åsene til Venn i Skaun, videre
om
Buvika til Leinstrand.
Kongeferden til Christian V i 1685 gikk over Dovrefjell forbi
Oppdal, Sundset og Vangseng, Bjerkaker og ned til Øver-Hol, hvor
han var førstemann ut blandt konger til å drikke av Holshornet.
Schønning I, side 214:
"Således var hornet efterhånden blitt stafferet, da kong
Christian 5te Anno 1685 tok veien til Trondheim, ned igjennem
Rennebu, og ved den leilighet holdt taffel på åpen mark, ved
gården Øver-Hol, hvor en flat sten,
til erindring derav, blev oppreist, og på den utgraven kongens
navn i ciffre. Over måltidet blev hornet forevist kongen, som
betraktet det med stor fornøyelse, og forærede dertil 8 Rdlr. i
guld. Derav blev gjort en rund guldplate, som blev festet til
Hornet, innfattet i en sølvring og har denne påskrift:
Kong Christian den Femte
da
han spisede paa Hoel i Renneboe,
gav
8te Daler Guld til dette Horns
prydelse,
den 20de Jun: 1685
Kongen skee Lykke"
Syn og Segn, 1916, Engel Mesloe : Holshornet i Rennebu.
Meslo hadde en annen oppfatning av dette kongebesøket på
Hol:
"Når vi tek undan Kristian den 5te, som var på Hol den
20de juni
1685, er hornet sendt til Berkåk eller Sundset åt kongom, som
har
reist. Men Christian den 5te fekk mat på Hol. Han tvila nokk
på,
om maten og stellet var kongeleg inni bondestova i Rennebu. Difor
laut fylgjet hans finna ei stor seinhelle til bord. Denne hella
sette dei so uti gardsromet og duka, og kongen åt sin middag. I
hella lot han hogga C. 5. til minne om måltidet. Men vyrde ikkje
Kristian den 5te folka på Hol sopass, at han gjekk inn i stova
deira, so har heller ikke Holsfolka vyrdt kongens minne etter
måltidet stort. Hella sette dei på enden ned i jorda for
nørdste
enden av - fjøset og der står ho med sit C. 5. den dag
idag"
Hvor Holsfolket satte hella i 1685 og hvor den står 235 år
senere
kan bero på mange flyttinger både av hella og fjøset
Mesloe fortsetter med å sitere Schønning (Reise gjennem en
del av
Norge 1773-1773, II, side 414) som han da har "tolket"
på sin
spesielle måte.
Jon Engelsen Øver-Hol var lensmann i Rennebu 1690-1704.
Rebubok II, side 175;
"På 1600-talet var garden (Øver-Hol) lensmannsgard ei
tid.--------
--Dette syner oss korleis dei såg på garden og drivarane på
1600-
talet. Berre ein høgt akta mann som sat på ein storgard vart
ein
slik heider til del."
En kan trygt gå ut fra at Jon Engelsen så det som en stor
heder å
få bes›k av kong Christian 5te og tok godt vare på hella.
Rennebu Historielag, årsskrift 1967.Veier, vad og bruer i
Rennebu
av I. O. Rokkones:
"Den gamle vei må være vedlikeholdt en del. For i 1685
reiste
komg Kristian V gjennom bygda, og kongen reiste allmindelig i
firehjulsvogn (Dog ikke denne gang). Kongen spiste på øvre Hoel
ute
på gårdsplassen. Til bord brukte de en stenhelle som blev
innhugget Kristian V. Desverre kom stenhella bort, da fjøset på
Hoel brente (kring 1930) og blev gjenoppbygget."
Jeg besøkte Øver-Hol i april 1998. Den gamle slekta sat med
garden til 1935. Det kom nye folk. Utsagn:
"Det siste vi såg til den var når den blev borte i ei
vegfylling
for noen år siden."
Norges Konger. Vera Henriksen side 168:
Christian 5 besøkte Norge 2 ganger, i 1661 som prins og i 1685
som konge, da han demonstrerte fremragende rideferdighet under
reisen over Dovre.
Kongevei og fantesti.Mentz Schulerud side 95 f:
"Han (Anders Boysen) utmerket seg bl. a. ved å oppmåle
hovedveiene i en del av sit Sønnenfjeldske distrikt. For hver
mil
satte han her opp hugne stener, 4 alen høye og en alen brede,
med
kong Christian V s navnesiffer og krone."
Foto av en av milestenene med Christian Vs monogram. (Norsk
Folkemuseum).
"På kongeveien gjennem Hadeland stod det slike milestener
med
krone og C V, samt årstalet 1687, da stenene blev reist,
dessuten stod det trestolper som markerte hver halvmil. Noen få
av de vakre milestenene fra 1687 er bevart, som varige minner om
Christian V og hans tid. Han fikk ikke minst betydning for
veihistorien ved sin store kongereise 1685.
Kongen reiste med stort følge, og reisen var lenge og grundig
forberedt.-------------------
------------------------------------------
Kongen med følge drog fra Kjøbenhavn ved Korsmesse i
begynnelsen
av mai, dvs på en tid da bøndene efter loven var forpliktet til
å
være ferdig med sit vårarbeid på veiene, som nå burde være i
brukbar stand. Hans tallrike følge bestod av embedsmenn,
generaler, kanselister, hoffmenn, hoffdamer og tjenere.---------
------------
Her er en skildring fra kongeferden til hest på Vårstien:
"Derpå følger et forferdelig og meget høyt og steilt
Bjerg, hvor
man af Siden oprider, havende på den ene Haand dette
forfærdelige
Fjeld og på den annen Side aldeles intet uden at se neder af en
Præcipice, ligesom udi Afgrunden, og er denne Vej, som saaledes
paa kanten langs op ad Bjerget er indhuggen, saa smal, at neppe
en hest uden Fare kan passere den anden.....Ihvorvel at næsten
den største Deel af Suiten mangfoldige Gange af Hesten maatte
afstaae, og sig tilfods det Beste de kunde, som og heel
besværlig
var, forthjælpe, saa blev Hans Kongelige Majestæt dog denne
gandske, onde og farlige Vej stedse paa hesten siddende og agtede
hverken Præcipicer eller andet, men reed saa stille fort, som
det
på jævne Vej kunde være."
Mathies Skaanlund . Autobiografi, side 184.
"Gudbrandsdalen strekker seg midt på Dovrefjeld, hvor
pyramiden
står med C5, til ihukommelse, som red til Hest over dette
forfærdelige høie, lange Fjeld."
Melchior Augustinussns Analer
1685. I juni 19. kom Mayst. vores nådigste Arveherre, Kong
Christian over Dovrefjeld hit til Trondhjem, lå natten i Opdals
prestegård, den anden nat i Meldals prestegård, den tredje nat
udi Trondhjem, logerende hos Gen. major Vibe, reiste fra
Trondhjem den 26 dito til Bergen gjennem Surendal, Nordmøre og
Romsdal. Med ham var ifølge hans høye Exelens Gyldenløve, Grev
Reventlow, Overkammerjunker van Knut, Overrentemester Brandt,
sekretær Moth og mange høie Cavalierer og betjente.