Utdrag av mitt brev skrevet kvelden 9. april 1940 fra Trondheim
til mine foreldre i Levanger (Ole og Gunda Skjerve. Jeg var
student ved N T H):
"Nyhetssendingen imorges kom som et sjokk. Jeg ruslet opp
på
Høyskolen. En mitraljøse på hver side og en på taket.
Oppslag overalt fra byens tyske kommandant. Studenter sto i
klynger og diskuterte overalt. Tyske soldater i kontorer og
korridorer. Jeg ruslet ned i byen, 4 krigsskip på havnen. Alle
broer og offentlige bygninger besatt. På Kristiansten vaiet det
tyske flagg ved siden av det norske. Det gikk rykter om at det
var utsendt mobiliseringsordre. Jeg og noen venner ble enige om å
dra til mitt forlegningssted (Værnes). Vi pakket sekkene våre
og
ble enige om å dra etter middag.
For sikkerhets skyld dro jeg innom Ingeniørbataljonens
kontor og
snakket med oberstløytnant Eggan. (Jeg var korporal fra
Hvalsmoen 1939). Nei, det var ingen vits i å dra til mitt
forlegningssted (Værnes). Det var nemlig ingen depoter der.
Depotene hadde man i Trondheim. Ja, så absurd var altså det
hele. Jeg kunde høre innom neste dag.
Mine venner bestemte seg for å bli med natt-toget sørover, og
jeg
var i vildrede hvad jeg skulle gjøre.
Har det noen hensikt å bli igjen i byen for å avvente nærmere
ordre?
Håper morgendagen bringer litt klarhet.
Toget sydover var helt fullt. De hadde utsikter til å måtte
stå
hele natten.
Byen var totalt mørklagt.
Jeg får rusle ned å poste brevet på toget i morgen
tidlig."
Så langt mit brev..
D A G B O K.
Onsdag 10. april 1940.
Er fremdeles i villrede. Ikke noe nytt angående
mobiliseringen. Kom igjen i morra! Det er kuling og snøslaps.
Trist vær. Lite kjendte å treffe. Var nede på stasjonen for å
poste et brev. Nordgående tog innstilt. Snakket med onkel
Gunnar.
Drakk kaffe sammen med ham.
Kl 17 ble jeg enig med meg selv om å dra nordover. Trikket
hjem,
pakket og nådde akkurat nordgående tog. På Stjørdal fikk vi inn
en del mobilisete i retur. Værnes er som kjent besatt. Kom vel
hjem. Opphisset stemning i Levanger. Delvis evakuering.
Torsdag 11, april 1940
I natt gikk det mobiliseringsordre fra hus til hus i Levanger.
Det ser ut til at det har blitt orden i sakene. Stakk nedom Nils
(Rolfsjord) for å høre nyheter. Nils var mobilisert som
radioamatør og skulle nordover. Der hadde jeg sjansen til å
komme
nordover. Jeg tilbød min assistanse og vi gikk igang med
forberedelsene. Vi lastet in radiomateriellet i en lastebil. Vi
skulle kjøre sammen med telegrafbestyreren i Stjørdal.
Vi kjørte først til Steinkjer. Der fikk vi rekvirert en
personbil
og fortsatte nordover. Kl. 23 kom vi frem til Sem gjestgiveri
på
Snåsa. Intet befal der.
Fredag 12. april 1940.
Sovet godt inatt. Men, hvor vil vi havne i løpet av dagen? Vi
skulle vente på nærmere ordre. Det ligger en tysker her. Redd
tyskerne, sier han. Flyktet fra Steinkjer. Hva skulle vi gjøre
med ham? Lensmannen ble underrettet. Tyskeren hadde vist rent
mel i posen, og fikk fortsette nordover.
Like etter middag kom det befal oppover. Vi legitimerte oss og
ble sendt med lastebil til Vekset for å vente på nærmere
ordre
der. Vi skulle til Grøtan, divisjonsstabens hovedkvarter.
Vi startet kl 17 og kom frem kl 1 i natt - 25 km. Vi var i
veigrøfta i 3 timer og måtte grave oss forbi praktisk talt hver
bil vi møtte.
På Grøtan fikk vi ordre om å krabbe inn på låven å legge
oss.
Heldigvis hadde vi litt mat igjen og den ble inntatt i stummende
mørke.
Lørdag 13. april 1940.
Det var kaldt inatt. Sovet dårlig. Ny ordre. Dra til Haug og
meld
dere for kaptein Langås. Vi ruslet avgårde. Kapret en bil. På
Haug fikk vi høre at kaptein Langås var på Haugtrø. Vi tok
atter
bena fatt, 7 tyske fly passerte oss på vei nordover. Langås
rekvierte en bil og returnerte oss til Grøtan.
På veien tok vi opp Sørby og hans radiomateriell. På Grøtan
fikk
vi beskjed om å rekvirere en gård i nærheten. Dette ble gjort
og
vi gikk igang med å installere oss. I løpet av ettermiddagen
fikk
vi utlevert efekter + coltbelter.
I ettermiddag kom det beskjed om at tyske tropper var landsatt
ved Namsos. Det var falsk alarm.
Søndag 14. april 1940.
Kokka var opptatt idag og da vi møtte et par unge damer nede på
veien lovte disse å hjelpe oss med middagen. De var evakuert fra
Steinkjer og bor i ei hytte ved Snåsavatnet. De laget aftensmat
og ble sittende og prate med Getz og meg utover kvelden.
Vi satte i dag opp antenne. Nils og Sørby driver og bygger.
Mandag 15. april 1940.
Vi har idag fått opp en flott radio og ordre om å avlytte
nyheter
og sende ned til staben. Nils og Sørby har gått igang med å
bygge
en sender. Engelske tropper ble i dag landsatt i Narvik og
Namsos. Kaptein Fleming og sersjant Briand var her på besøk i
hovedkvarteret.
Tirsdag 16. april 1940.
Vi var oppe idag kl 7 da nettspenningen ble satt på. Byggingen
av senderen fortsetter.
Fikk besøk av to engelske sersjanter etter middag. De hadde med
seg en portabel sender og mottaker. Flotte greier. Etterhvert som
tunga tinte opp og engelske gloser løsnet, gikk samtalen ganske
fint.
Engelskmennene var kommet over til Namsos med luftkrysseren
Sunderland, 4 1/2 time fra England. De var fast ansatt i den
engelske hærs signaltjeneste og hadde vært praktisk talt
overalt
"In The Empire". Vi serverte dem egg og bacon til
aftens og satt
og pratet utover kvelden.
Onsdag 17. april 1940.
Vi fikk imorges ordre om å flytte på kort varsel. Vi pakket og
holdt oss ferdig i 4 timer før vi endelig kom avgårde.
Ventetiden
falt dog ikke lang. Vi hadde nemlig selskap av våre to lotter
med
gramofon.
Alt militær skulle nå forskyves nordover. Endelig kom ordren.
Vi
skulle være med sambandslastebilen nordover til Fønix hotell.
Et
stensprang i veien stoppet oss en stund, men vi kom omsider
forbi. Underveis kom et tysk fly stupende ned mot oss. Vi styrtet
inn i skogen. Flyet gjorde en runde, kom tilbake og forsvant.
Hvoretter vi fortsatte reisen frem til Fønix hotell. Der fikk vi
aftens og ble etterpå anvist vårt nye oppholdssted. Et stort
møblert nyoppusset værelse på en stor gård.
Torsdag 18. april 1940
Lå på gulvet i natt. Sov godt alikevel. Inn med telefon, opp med
antenne. Rigge opp sender. Lyttetjeneste. Middag på Fønix
hotell.
Nyhetstjeneste. Det er meningen å utgi en avis fra Staben.
Nyhetene skal formidles herifra.
Fredag 19. april 1940.
Idag skulde sersjant Skottnes til Namsos som kurer og jeg med som
eskorte. Reisen gikk bra. I Namsos tok vi inn på Grand hotell.
Her møtte jeg sersjant Briant og Beriff og spiste aftens sammen
med dem. Etterpå ruslet vi en tur i byen, men det var intet å
utrette så vi returnerte til hotellet og fikk oss en øll, og
hadde en hyggelig prat. Senere ruslet Briant og jeg ned på
havna.
Her var nu to franske transportskip iferd med å losse. Det ene
var på 25000 tonn, det andre ca 15000. Vi pratet med et par
engelsktalende franskmenn. De hadde gått fra Brest for 6 dager
siden nordenfor England og hit. De hadde med 6 destroyere og
hadde hatt et bombeangrep like utenfor. Den nærmeste bomben falt
ca 10 m fra skipet.
Lørdag 20. april 1940
Jeg våknet i dag ca 9 og hadde nettopp gjort meg ferdig med
frokosten da den første flyalarm gikk. Jeg skulde gjøre en del
innkjøp så jeg fortsatte å se meg rundt etter en
radioforretning.
Jeg var like utnfor Bjerves sportsforretning da jeg hørte en
merkelig vislende lyd rett over hodet på meg, Det var den
første
bombe over Namsos. Den gikk på skrå og detonerte på sagbruket
på
den andre siden av jernbanen. Nu var det altså alvor. Jeg stakk
ned i Bjerves tilfluktsrom, men jeg skjønte snart at her kunne
jeg ikke fortsette å være. 100 m fra stasjonen som
bombardmentet
var rettet mot. Like etter en detonasjon stakk jeg opp i
forretningen. Speilglassrutene totalt innslått. Jeg kom meg ut
og
lengre opp i byen, hvor jeg fant en kjeller for neste sprang. Her
var ca 50 mennesker samlet. Da det atter inntrådte en pause,
løp
jeg opp i skogen, bak en svær fjellklump. Det var nu kun et fly
i
aksjon. Jeg så bombene bli utløst. Hørte den pistrende
lyden og
kom meg i dekning. Sagbruket stod nå i lys lue. Da det siste
flyet forsvant ringte kirkeklokkene, og vi ruslet ned i byen for
å se på ødeleggelsene. En fulltreffer mot skinnene og en mot
en
vogn. Vogndeler lå strødd omkring, Et treff innenfor jernbanen,
3
m dypt krater. Sikkert 100 kg bombe. To mindre krater ca 1,5 m,
antagelig 50 kg bombe utenfor jernbaneområdet. Granatsplintene
hadde flådd betongen av en jernbetongmast. Et privathus
ødelagt.
Jeg fikk tak i bilen og var nettop kommet ned til Grand da ny
flyalarm gikk. En sjøoffiser kom løpende med en masse karter,
som
vi tok med da vi kjørte ut av byen. Under dette angrep oppholdt
vi oss på en bondegård og kunde følge flyene på deres
ødeleggelsestokt. Ca 6 fly så vidt jeg kunde se. En ny pause
inntrådte. Vi måtte se å komme videre. Vi skulde til Snåsa.
Ved
Granheim kafe kom så flyene tilbake. Det lå franskmenn overalt
oppover her. Vi følte oss ganske trygge så langt fra byen, men
nå
var det de evakuerte og de landsatte franskmenn som skulle
myrdes. De tyske bombeflyene broderte veien oppover og bombela
hele området rundt oss mens mitraljøsene prøvde å finkjemme
skogen. Jeg kom meg opp i fjellet og fulgte flyene med øynene,
Granatsusen sitter enda i ørene mine, Det gikk imidlertid bra og
da vi fikk en kraftig sneskur kom vi oss over fjellryggen og ned
til forstmester Hals sin eiendom på ski som vi beslagla
underveis.
Vi ble bedt inn og traktert av husets datter.
Vi fikk rekvirert en bil og bega oss til Snåsa. Bilen hadde
ikke
kjettinger. På Okkenhaug ved Grong fikk vi tak i en ny bil.
Denne
kom vi 1 km videre med. Da begynte motoren å brenne. Vi måtte
rusle tilbake til Okkenhaug og fikk rekvirert ny bil fra Grong,
Denne bragte oss frem til Snåsa. Vi avga rapport og jeg
returnerte til radiostasjonen
Søndag 21. april 1940.
Vi ligger fremdeles på Nedre Berg. Var invitert ned på kaffe og
bløtkake av vertsfolket. Bombeangrep mot Snåsa stasjon. Flyene
gikk like over gården. Vi hadde imidlertid funnet en kløft i
fjellet, og brakt en del klær opp dit. Her var vi helt trygge om
gården skulde bli bombet. Angrepet stilnet imidlertid av. Skaden
beløp seg kun til noen trær revet opp med roten.
Så innløp ordre om å flytte. En mann i tilgang. Vi flyttet nå
til
Leira.
Mandag 22. april 1940.
Sersjanten begynner å bli temmelig nervøs. Den minste flydur
skremte ham opp og sendte ham til skogs. Han var tydelig moden
for permisjon. Jeg snakket med ham om det og han var enig i at
nervene var litt skjøre. Jeg tok skia fatt og ruslet opp til
Fønix, Jeg måtte vente 4 timer på Fønix før jeg fikk
underskrift
på ansøkningen.
Det kretset noen fly gjentagne ganger over hotellet. Bomber
eksploderte et stykke unna Snåsa stasjon. Ingen fulltreffer,
Ingen skade. Klokken var 19 da jeg kom hjem. Sersjanten var
startklar og drog avgårde med det samme.. Senere på kvelden
bilte
jeg opp til Fønix og hadde en samtale med Sambandsjefen,
Tirsdag 23. april 1940.
Vi fikk en ny mann her idag. En telegrafist fra Vadsø.
Onsdag 24. april 1940.
Kom ikke iseng før kl 2.30 i natt.
Tidlig imorges, litt før 6 kom en sjåfør hesblesende inn til
oss
og fortalte at han hadde sett minst et fly lande på
Snåsavannet.
Han trodde det var tysk, og antok at det foregikk landsetting av
tropper. Vi var ikke sene om å komme i klærne og ryke på dør.
Det
var nå klarnet opp og vi så en norsk fokker ute på vannet.
Ut på dagen fikk jeg låne sambandsbilen og tok vår nye mann
med
opp til depoet på Eggen gård. Her hilste jeg på våre
tidligere
lotter. Jon Lauritsen befant seg også her. Ingen tyske fly idag.
Vi hadde akkurat middagen ferdig. da vi fikk 9 engelskmenn på
besøk. De hadde befunnet seg i Steinkjer da brua ble sprengt.
De
hadde svømt elva og fått lånt diverse klær på en gård. Vi
bespiste dem og lot dem få en to timers blund før de dro videre
med buss til Namsos for å slutte seg til sin avdeling.
Det kom idag 8 telefonfolk som skulle bo her.
Torsdag 25. april 1940.
Vi fikk idag en kokk. Senere på dagen kom to lotter for å
hjelpe
til. 3 engelske jagere passerte idag.
Fredag 26. april 1940.
Var idag oppe på Fønix og fikk ordnet med en ordinans til hver
kveld å hente dagens nyheter. Det oppstod idag brann i
jernbanens
verksted på Snåsa. Et bilverksted i nærheten brant også
ned.
Lørdag 27. april 1940.
Søndag 28. april 1940,
Nils og Rabås var idag på linjebefaring nedover mot fronten.
Rabås kom tilbake med en certefrikatfri motorcykkel, som han
hadde beslaglagt.
Mandag 29. april 1940.
Jeg hadde ikke vært lenge i senga før det smalt i natt. Jeg
kom
meg opp og traff Kvernland og Vang på gangen. De hadde sett en
fyr luske rundt gården og sendt et skudd etter ham.
Et fly gikk i lav høyde over gården idag. Rabås reiste til
Grong
for noen dager.
Tirsdag 30. april 1940
Idag fikk vi utbetalt lønning for første gang. Kr 2,10 pr dag.
Det blev kr 42,-
Onsdag 1. mai 1940
Torsdag 2. mai 1940
Sørby har fått ordre om å skaffe forbindelse med
generalstaben,
så tidlig som mulig imorgen. Skal begynne å anrope kl 6.
Fredag 3. mai 1940.
Lottene våre fikk oppringning idag fra foreldrene sine. Det var
ordre om å holde seg klar for å bli med en bil hjem. Vi spurte
hvorfor? Svaret lød: Det får dere nok vite i løpet av dagen.
Ja, hva skule skje. Var tyskerne på fremmars, eller ventet man
et større bombeangrep. Det måtte være en spesiell grunn siden
lottene måtte reise så plutselig. Beskjeden kom antagelig
gjennom
major Knudsen, Guris far.
Vi ringte til Staben. Intet svar. Jeg var trett og ruslet opp og
køyet. Jeg våknet noen timer senere av en noe hissig trampen i
trappen.
Jeg kom meg på bena og ut på gangen.
Tyskerne kommer, pakk sekken og kom deg opp på bilen! Det var
rene ord for penga. Jeg pakket sekken og kom meg opp på bilen.
Vi
svingte ut på veien og satte kursen mot Heia.
Hva var skjedd? Jo, det var kommet oppringing fra staben med
følgende beskjed: Hvis tyskerne kommer skal dere med en gang
legge ned våpnene.
Det var for sent å diskutere. Vi var allerede på flukt og
måtte
fortsette. Vi var nemlig midt i en kø av biler. Var dette
riktig?
Var dette desertasjon?
Veien var på sine steder helt bunnløs og mang biler måtte
"bæres"
gjennem sølen.
Det var I R 12 og en del av Røde Kors som var på vei nordover.
Derimot ingen av I R 13 som vi tilhørte. Vi kom oss omsider over
Heia og fortsatte til Grong og videre oppover mot Harran. Det var
blitt sent og vi måtte se oss om efter nattlosji. Vi stakk innom
en gård ved Nesbrua og fikk ligge over her.
Lørdag 4. mai 1940
Engelskmannen og franskmannen hadde uten foregående varsel
trukket sine tropper til Namsos, hvor de ble innskibet og stakk
til sjøs. Vår høyre flanke, Namdalseidet, var totalt blottet
og
kampen måtte oppgis i Trøndelag.
Namdalingene hadde robbet det meste av våre "aliertes"
depoter.
Vår vert hadde sikret seg en del vin som vi fikk smake på.
Vi bestemte oss for å dra ned til Namsos for å
"proviantere".
Vår bil var en utslitt Chevrolet 1928. Like ved Nesbrua stod en
splitter ny Opel Blitz lastebil. Det var noe for oss. Vi koblet
om litt i motoren og fikk den igang og satte kursen mot Namsos.
Noen kilometer lenger nede ble vi stanset og fikk ordre om å
returnere med bilen. Det var Generalstabens. Vi sendte Vang
tilbake med den og fortsatte selv i en franskbil som vi fant i
veigrøfta. Nok en gang ble vi stanset. Vi ble advart mot å
fortsette i franskbilen. En bil av samme type, kjørt av en
Namdaling, var blitt beskutt fra fly like før. Sjåføren
fikk 3
kuler gjennem seg.
Proviant fant vi nok av: biff, the, kjeks, sardiner, syltetøy,
smør, poteter o s v
Vi lesset full bilen og dro nordover. Litt rom og vin fikk vi
også med oss. Vi stoppet ved Nesbrua og tok opp Vang. Vi hadde
ordre om å melde oss for generalen og forklare oss.
Det gikk fint. Vi måtte imidlertid levere inn våpnene våre
før vi
dro videre. Vi tok inn i en brakke oppe ved Brekkvaselv den
kvelden. Broene nordenfor var sprengt. Stemningen var litt amper
om kvelden. Vi ble ikke enige om hva vi skulle gjøre.
Søndag 5. mai 1940.
Telefonisk ordre fra staben: Lever inn uniformen og reis hjem.
Vi hadde fått besøk om morgenen. Et billass med frivillige
sivilarbeidere fra Finnland, 20 - 30 stk. Så å si alle var
fulle,
et par av dem måtte bæres inn.- Fransk rom. Vi blev enige om
å
fordufte. Et par Hegragutter var kommet opp med bil. Vi satte
igjen franskbilen, lastet over og ble med dem nedover.
Før eller senere måtte vi møte tyskerne. Hvordan ville vi bli
mottatt? Jeg blev avbrutt i mine funderinger ved at lasteplatten
plutselig forsvant under meg. Jeg lå og svømte i sneen like ved
en bekk omgitt av flere hundre hermetikkbokser, og mine kamerater
i samme situasjon. Lastebilen lå like ovenfor oss med hjulene i
været. Det så ut til at den skulle til å bikke over igjen, så
vi
krabbet unna i en fart. Ingen skadet. Vi fikk fraktet hermetikken
opp på veien, hentet gamlebilen vår og fortsatte ned til
Nesbrua
hvor vi overnattet i et evakuert hus.
Om kvelden passerte de første tyskerne, ca 40 mann på sykkel.
Mandag 6. mai 1940.
Det oppstod imorges en del diskusjon om hva vi skulle gjøre. Vi
fikk høre at fylkesmannen bodde på Fiskum og dro dit ned for å
forhøre oss. Intet positivt svar. En tysk hestekolonne passerte.
Vi forhørte oss om hvor nærmeste overkommando lå. 1 km lengre
nede. Nils og jeg ruslet nedover og meldte oss for løytnanten
her. Vi fikk passerseddel og dro dit ned. Ny passerseddel til
Snåsa. Vi stoppet på Heia Gjestgiveri om kvelden,
Tirsdag 7. mai 1940.
Vi startet kl 4 imorges. Veien over Heia var fryktelig, men vi
kom oss da omsider over og stanset på Leiramo. Det lykkedes ikke
å komme i forbindelse med overkommandoen i dag
Onsdag 8. mai 1940.
Sørby var oppe og snakket med den tyske kommandant idag. Det
resulterte i at vi ble nektet fortsatt reise. Vi skulle melde
oss for vår avdeling. Vi ringte til staben og fikk ordre om å
melde oss for kaptein Dalmo ved skolekompaniet neste dag.
Lottene våre kom ned fra Harran idag. De stoppet på Leiråmo og
skal fortsette imorgen til Steinkjer med tog.
Torsdag 9. mai 1940.
Vi bilte idag opp til Nagelhus og sluttet oss til skolekompaniet.
Fredag 10. mai 1940.
L›rdag 11. mai 1940.
En kjedsommelig tid. Intet å gjøre. Har med en batteriradio og
en
vekselstrømsradio, så nyheter skorter det ikke på
Pinseaften, grått og trist. Imorgen drar vi opp på Heia på
veiarbeid.
Søndag 12. mai 1940.
Vi startet tidlig imorges. De første ble satt av på Fjellstad.
Noen på Heia. Resten på Skistua og Bjørgan.
"Radio" blev med til Formofoss. Vente på nærmere
ordre. Kaptein
Dalmo innfant seg endelig. Vi fikk ordre om å innkvartere oss
på
en sæter på Heia. Her var det imidlertid litt trangt. Vi
innkvarterte oss følgelig privat hos Kjellaug Heia.
Alle veier fører til "ROM" er et godt gammelt ordsprog
som vi
også fikk sanne ikveld. Da det blev litt mudder ut på natta
drog
tre av oss opp til Heia gjestgiveri.
Mandag 13. mai 1940.
Ny ordre: Innkvartering av oss på Fjellstad. Vi meldte oss her
for
sersjant Rygg og hans pokergjeng.
Tirsdag 14. mai til
Mandag 27. mai 1940.
Tiden på Fjellstad har gått relativt hurtig. Vi ruslet opp på
veien kl 8,- om morgenen og gikk rundt og puslet til kl 17.-. Vi
hadde et strålende vær de første dagene. Vi fikk ikke utrettet
stort på veien, men lyngen var tørr, solen varm og vi trøtte.
Idag ble alle gårdsarbeidere som lå på Fjellstad kjørt ned
til
Steinkjer for å dimiteres. Vi i "Radio" fikk ordre om
å flytte
til Skistua. Vi satte igjen radioapparatene på Heia gjestgiveri,
hvor vi hadde hatt så mange hyggelige kaffepauser.
Rolf Ødegård og Lars (min bror) kom her på besøk ikveld. De
hadde
med øll og tobakk. Hyggelig å høre nytt hjemmefra.
Tirsdag 28. mai 1940
Vi stilte idag nede på Formofoss stasjon og blev overlevert til
den tyske sjef her.
Onsdag 29. mai 1940.
Dagsordre: Gjør dere istand for å dra til Steinkjer imorgen
tidlig.
Torsdag 30. mai 1940.Vi toget på åpne vogner ned til Stod.
Herifra marsjerte vi ned
til Steinkjersannan.
Steinkjer i ruiner. Trist syn.
Erling Rosenlund var innkvarteringssjef i interneringsleiren. Han
skaffet meg en befalsbrakke hvor Aksel Johannesen lå fra før.
Han
hadde vært med i en sanitetsavdeling
Fredag 31. mai til s›ndag 9.juni 1940.
En kjedsommelig tid på Sannan. Ingen beskjeftigelse. Tynn kost.
Mandag 10. juni 1940.
Frigivelse idag
"Bescheinigung"