Brattset, Sjur O.
1807-1899

Född 1807 i Rennebu.
Död 1899 i Rennebu.
Selv skrev han seg for Sivert Olson Bratsæt. Sjur var ugift, og bodde på Brattset i hele sin tid. Han dyrket opp sin egen part på Bortstuggu Brattset, som het Kollen. Det ble sagt at Sjur drev gården sin meget godt, og om ingen andre fikk modent korn, så fikk han det. Han hadde sin egen stue, som var original. Han malte og dekorerte takslindrene, dørene og skapene med sitater fra bibelen og fra salmevers. I bekkdalen ovenfor Bortstuggu var det et klebersteinsbrudd, og det fikk han på ideen til å prøve seg som stenhugger. Han laget gravstener, og han prøvde seg på å hugge figurer som ble nyttet til pynt på skorstenene på flere gårder. Ellers hugget fotografirammer, blomsterpotter, tobakkskopper m.m., og alle disse klebersteinsproduktene fikk med stø hånd innrisset innskripsjon fra bibelen. Alt i 17-årsalderen kom Sjur i en alvorlig sjelekrise, og han ble en personlig kristen, og en god talsmann for haugianerne. Han leste mye i bibelen, og det ble sagt at mye av det som sto i bibelen kunne han gjenfortelle. Sjur hadde et bredt interessefelt. Bøker etter han viser at han leste teologi, historie, naturfag og astronomi. Han lagde et undervisningsspill der eleven måtte ta inn kunnskaper av ulike slag for i det hele å få spillet til å gå sin gang. Spillet førte eleven gjennom alle fire regneartene, gjennom astronomi, geografi og historie m.m. Kartet hadde mekanisme slik at det alltid svinget rundt. Dette spillet satte han i veikanten slik at de veifarende kunne stoppe opp for å ta en titt. En svensk lege ville bevise for Sjur at religiøs tro og naturvitenskap var motsetninger, men Sjur visste mer og han ville motbevise legen. Legen ble sint og idet han gikk sin vei sa Sjur: "Å nei, den som itj har bruk for tru, han vet hell itj kva vitenskap æ". Sjur hadde lagt seg til vane å skrive dagbok - en time hver dag. Han skrev gårds- og slektshistorie, og registrerte husmannsplassene på Rennebuskogen. Han skrev også en tolkning av Johannes åpenbaring. Siste gangen han skrev var i 1894, fem år før han døde. Da var han så kald på hendene at han holdt penna med votter på. Sjurstuggu ble revet omkging 1902. Forfatteren Olav Berkaak gikk i bresjen for å få reist et monument over Sjur Brattset like ved inngangen til Berkåk kirke. Han minnet om dikterens ord, - Menneskje du er støv. Menneskje du er mer enn støv - . (Ki Rennebuboka B 3 s.530-1) Denne Sjur er opphav til historien om innvandrede Hugenotter på Nordskogen. Han skal ha fortalt (også nedtegnet): "Hans (Ole Jonsen Brattset, f.1691) kone hed Malene. Hennes forældre var kommet fra Frankrike. Der sagdes at de måtte fly derfra fordi de ikke vilde bekjende seg til den Catolske kirke. Hendes moder var en prests datter. Denne Malene kunde lese i og var kommen fra Ilbroen". Malene var Sjurs oldemor, og han kjente ikke navnet på sin tippoldemor, som var Fransevis Henriksdtr. Ilbro, og ved overlevering (gjenfortelling) hadde nok navnet Fransevis blitt til Frankrike, - og hun var ikke prestedatter, og kommet fra Frankri Hans oldemor Malene kunne lese i bok, idet hun hadde vokst opp i et kultursentrum på Buan, hvor hennes morfar Henrik Jørgensen Ilbro, f.ca. 1630 var kvartermester og ansvarlig for regimentets regnskap og forsyninger. Hennes søskenbarn Henrik Jonsen Buan 1731-1760 etterlot seg en boksamling på 26 bind, som ved skiftet 18 Sep 1760 på Buan ble spredd blant lesekyndige i bygda. Kjøpere var: Jon Skolemester, Sorenskriver i Orkedalen Andreas Christian Krog, Trond Birkager, Hans Gundersen Buan (Nordlands Trompet), Mikkel Broholt, Peder Skysskaffer, Svend Mikkelsen Skamfær (Schjelderup), Bergskriver Chr. Fyhn og Aren Angrimsen Ilbroen. Henriks søskenbarn var Jon Gundersen Buan 1732-17..? - best kjent som Jon Skolemester - bygdas første skolemester. (Kilde - notater mottatt fra Leiv Skjerve)

Källor

1. kb

Personregister    Efternamnsregister    Ortsregister

Framställd 2015-02-15 med hjälp av Disgen version 8.2d.