"I 1 Vi finder Mikkel første gang i en "Svennebok for snekkerlauget i Trondheim" for åren 1685-1819, med en anførsel om at han har betalt 1 ort i tidepenger 4.4.1764 (ca 20 år gml).

Kåre Hasselberg har urført undersøkelser for meg. på arkiv i Trondheim

Så treffer vi på ham ved restaurereingen av Trondenes Kirke fra 1766 til 1776.

Han er da 22 år gammel og erfaren kirkesnekker.

Overlærer P. Marstrander sier om Mikkel: Fredrik

"Ingen alminnelig tømmermann fra Trondenes kan ha laget lektoriet. Dette røber en så kultivert kunstsans, at det forutsetter en mester der har sett litt av verden----Michel Frederich Schamfers navn er noget fremmedartet der kunde røbe innvandreren. Jeg tenker meg defor at Schamfer er kommet syd fra et sted---f,eks Tyskland eller Holland

Har herfra medtatt mine ettersøkinger i Troms-

Gamle Astafjord:
Finnkirken (finneskolen) på Laberg i Gratangen.
1.11.1776 sier Kirkestolen 1748-1776:
"Betalt snekkeren M. Skamfer (Dyrstad) for å legge tak på Finnkirken". En storm hadde revet det av
Samtale med Tore Meyer 14.10.99, Tlf 769 20 350. Adr : Elvenes 9470 Gratangen. Forfatter av "Astafjord Bygdebok."

M F S begravet 8.1.1815, 71 år gammel. (F ca 1744), syk i over 30 år.
M F S oppgir i 1789 at han er 46 år gammel (F ca 1743) og født i Trondhjem
M F S oppgir i 1801 at han er 57 år gammel (F ca 1744)

Nevnt 1772 Hillesøy Sommerting
Nevnt 1779 Ibestad

Samtale med Bergljot Holte Bjørkenes 14.10.99. Tlf: 770 75 930. Forfatter av "Folk og slekt i gamle Trondenes"
Intet å tilføye

Samtale med Artur Elvenes, Skånland, tlf: 770 87 641.
Intet nytt

Hilmar Eriksen: "Det gamle Astafjord og Ibestad. Annet Bind, 1962"
side 200:
Dyrstad 1801:
Brukere av Dyrstad

4. (L.nr 25) 1801, Dyrstad, gl. matr.nr 11

Michael Schamfer fikk bøxels. på 1 våg i Dyrstad i 1779. Han var innflytter fra Rennebu, snekker og jordbruker. f 1744
Mikkel Skamfer flyttet siden til Våje i Kanstadfjorden.
Min anmerking:
(Dette er feil. Det er hans dattersønn Mikkel Skamfer Pedersen Starup som var bruker i Voje fra 1845 ifølge "Gards- og slektshistorie for Lødingen")
Så langt " Det gamle Astafjord og Ibestad".

Asbjørn Eidnes: "Trondenes kjerke": 1993
Våpenhuset, side 37

Nordsida av kjerketaket og våpenhuset stod igjen til 1766. Arbeidet her ble utført av arbeidsfolk som Falster sjølv fekk tak i, m.a. den dugande snekkaren Michael Schamfer frå Skamfer i Rennebu¶

Reparasjoner i 1765 og 1774 side 68/69
"Til det arbeidet som blei gjennomført i 1766 skaffa Falster sjølv arbeidsfolk, og mellom dei ein svært dugande snekkar, Michel Schampher frå garden Skamfer i Rennebu. I 10 års peioden etter 1765 blir han nemnd fleire gonger i samband med arbeid utført i Trondenes.
I avhandlinga om kjerka , i Bardal si bok, har P. Marstrand fundert litt om namnet Schamfer (han skriv det slik)-- i samband med omtalen av lektoriet (18):"---ingen almindelig tømmermann fra Trondenes kan ha laget lektoriet. Dette røber en så kultivert kunstsans, at det forutsetter en mester der har sett litt av verden.---i Michel Frederich Schamfers navn er noget fremmedartet der kunde røbe innvandreren. Jeg tenker meg derfor at Schamfer er kommet syd fra et steds,...f.eks. fra Tyskland eller Holland."
Som det går frem av teksten ovafor, tar altså Marstrander feil, - han har ikke visst at Skamfer var et norsk gardsnamn."
Så langt "Trondenes kjerke" av Asbjorn Eidnes.

"Trondenes Bygdebok" ved Trygve Lysaker 1958.
Side 214:
"Den nordre side av kirketaket og våpenhuset sto igjen til 1766. Arbeidet blev her utført av arbeidsfolk som Falster selv skaffet, bl. a. den dyktige snekkeren Michel Schampher fra Skamfer i Rennebu.
Side 215: Reperasjonsarbeidene som foregikk sommeren 1774 ble ledet av snekker Michel Schamfer".
Så langt "Trondenes bygdebok" ved Trygve Lysaker

La oss gå til derers kilder:
"Trondenes kirke" av overlærer Marstrander 1916:
Utgit ved Haalogalands Avdeling av Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring.
side 22-23-24
"Reparasjonen i 1765-66.
Av arbeiderne skal jeg nevne to, nemlig Michel Schamfer, der nævnes flere ganger i tiden 1765-75, samt Hermand kirkebygger.

Reparasjonen i 1774-75
Blandt annet blev saaledes de innelukkede kirkestoler forarbeidet ved denne anledning - og saavidt jeg kan skjønne - ogsaa galleriene samt de to hvelv og lektoriet, der blev revet i 1899.
Av arbeiderne kan nevnes den tidligere omtalte Michel Schamfer.

side 29. Korbuen, lektoriet m. m.
side 82 til 84
Det var ingen let opgave at finde noget der på en heldig og tiltalende maate kunde træ isteden. Jeg tror man kan si at det lykkedes godt. Det lektorium der maa være satt op ved kirkens ny-innredning i 1774 - 75 var riktignok spinkelt i bygningen, men vakkert - med fine linjer og stemte godt i milljøet, til hvælvene over kor og skib, til galleriene, som altsammen sikkerlig skylder denne restaurering sin tilblivelse. Tiltrods for at man ved denne anledning desværre berøvet kirken meget av det gode, gamle middelalderske utstyr, saa maa det dog indrømmes at de der har forestaaet dennet restaurering, har vist megen smak. Sogneprest den gang var H. Falster. Den der imidlertid forestod arbeidet, og som antakelig ogsaa er mester for lektoriet, er vistnok Michel Frederich Schamfer. I regnskapet staar det intet om lektoriet og heller ikke direkte noget om at Schamfer har indtat en særstilling. Man er henvist til slutninger; men jeg tror dog at vinkene sammenlagt er tydelige nok. Ved utregningen av daglønnen viser det sig at Schamfer er høiere gageret end de andre arbeidere. Medens disse alle har har 2 mark og 4 sk. pr. dag, har Schamfer 2 mark og 12, altsaa en halv mark mere. Schamfer har arbeidet i ca.160 dage og har visstnok været med den hele tid, de andre arbeidere betydelig mindre.
Dertil kommer - hvad for mig veier mest - at ingen almindelig bygdetømmermand fra Trondenes kan ha laget lektoriet. Dette røber en saa kultivert kunstsans, at det forutsætter en mester der har set litt av verden. Nu har de tre andre arbeidere som nævnes almindelige norske navne som kunde tyde paa at de hørte hjemme i bygden, medens det i Michel Fredrich Schamfers navn er noget fremmedarted, der kunde røbe innvandreren. Jeg tænker mig derfor at Schamfer er kommet syd fra et steds; for den sags skyld kan gjerne han eller en av hans forældre stamme fra utlandet, f. eks fra Tyskland eller Holland. Sådan indvandring var ikke saa ualmindelig i de dage.
I regnskapene har jeg funnet snekker Schamfer nevnt tre ganger i løpet av 10 -aaret 1765-75. Han maa i saa tilfælde ha slaat sig ned i Trondenes for længere tid. Arbeide har det vistnok ikke skortet paa. Endnu den dag idag viser de eldste gaardene i Trondenes at det i den tid var skikk aa utstyre de større gaarder med forsiringer og utskjæringer, med vakre portaler over indgangen (f.eks paa Røkenes og paa Sand o.s.v.), med vakre solide dører i Rococo (f. eks. hos Killengren i Erviken o. fl.)"
Så langt overlærer P. Marstrander.

Min anmerking:
Marstrander og Falster har ingen anførsel i 1916 om at M. F. S. var fra Rennebu.
"Trondenes bygdebok" ved Trygve Lysaker 1958 angir at Falster skaffet ham fra Rennebu.
"Det gamle Astafjord og Ibestad II" ved Hilmar Eriksen 1962 angir at han var fra Rennebu.¶