Kjøpmann i Levanger.
Født 1881-10-01 på Nordbo, Oppstuggu, Skjerve, Rennebu. [1]
Død 1966-04-08 i Levanger. [1]
Ole Skjerve (O S) forteller:
"Mor hadde mye å stelle med. Det blev etter hvert 6-8 kyr, 15-20 sauer og en del ungnaut.
Dertil kom at Skjervegardene hadde en byrde, som ingen i bygda ellers hadde: Dei hadde
heimeseter så nære garden, at dei måtte gå att og fram kvar dag.
Klokka 5-6 om ettermiddagen samledes alle grendas husmødre med alle ungene, og i samlet
følge bar det alle bakkene oppover til sætrene, som lå i klynge ca 3/4 times vei inne på heia.
Oppover gikk det smått med mye prat og kvil. Men neste morra var det om å gjøre å være gry
tidlig oppe for å få buskapen ut på beite og komme seg heim til frokost. Veien nedover alle
bratte bakkene var sleip, og dei bar i vasstre 30 liter og tildels over 30 liter og kom heim uten å
snople.
Slik mor var nedlesset med arbeid kunde hun ikke greie opp med barna etterhvert som dei
kom.
Da nr 2, Fredrik blev født blev nr 1 Anders sendt ned til besteforeldrene på Krovoll, og der var
han til han blev 12 år gammel.
I seks-otte årsalderen fikk vi et kurs av far i snarefangst. Etterpå dro vi til skogs, og far synte
oss hvordan snarene skulde settes ut . Men først fikk vi lære å lage snarer av hestehagl.
Storfugl og orfugl gikk langs etter bakken, helst i stier i furu og granskog med einerbusker
innimellom, Derfor måtte "snurrugarden" settes opp ned i bakken. Anderledes var det med
rypa
som alltid gikk oppover i motbakke. Det var mange, mange finesser som måtte læres.
Fangsten var ikke stor, og fortenesta heller liten. Men kvar en øre blev satt inn i Soknedal
Sparebank. Det vart til slutt noen hundre kroner, tre-fire hundre kroner og dette vart
startkapitalen for hele min skolegang.
Snarefangsten tok til 15. august og fra 10-12 årsalderen blev det å bruke skiene hele vinteren
frem til mars med å se til snuruene et par ganger i uka."
Skolegang.
I 1887 tok O S til på omgangskolen, 6 år gammel. Dei for fra gard til gard innen kretsen, en
uke på hver gard.
Høsten 1888 bar det så over til folkeskolen på Refshus. Det var nylig bygd nytt skolehus med
skolerom i første etasje og her gjennemgikk han Refshus folkeskole 7 år frem til midtsommer
1896.
Så blev det framhaldskolekurs 8 uker i 1899. Vidnesbyrd datert 4.3.1899
Og så Trondhjems handelskursus i 1900. Eksamen 15.3.1900
Trondhjems Brigades underoffisersskole 3 år frem til høsten 1904, som han forlot med
rangeringsnummer 1 av 50.
Yrkesaktiviteter.
Vinteren 1904-05 var det tømmerhogst, gardsarbeid og innredningssnekkerarbeid. Han var og
en tid ansatt ved Rennebu Handelssamlag.
I 1905 militærtjeneste i 5 måneder og så tømmerhogst og gårdsarbeid en vinter til.
Han var ansatt som bestyrer av A/S Steinkjer Ullvarefabrikk fra opprettelsen 10.4.1906 til
1.5.1909.
Ved regimentsamlinga på Steinkjersannan i 1909 blev han tilsatt som sersjant ved 3.
Innherrads
Linjekompani.
Fra 15.8.09 er han ansatt som disponent i bladet Inntrøndelagen i Steinkjer.
Her hadde han tidlig tanker om å organisere fylkets aviser for å få bort den ødeleggende
konkuransen mellem avisene
På et møte i Steinkjer 4. juni 1913 blev stiftet "Nordre Trondhjems Amts Bladeierforening" med
O S som formann i 10 år.
I juni 1938 holdt "Bladeierforeningen" 25 års jubileum og O S blev innbudt til festen som
æresgjest.
Hotellet "Trønderheimen" i Trondheim stod ferdig i 1913 og O S er med i det første
Representskapet fra 1913-1915 og er også med under rådsmøtet i 1947.
("Trønderheimen 1913-1963")
"Inntrøndelag Ungdomssamlag er han også medlem av. Fra 1912-1921 sitter han i styret, i
1920
som formann.
("Inntrøndelag Ungdomssamlag 70 år")
Han var også medlem av " Nord-Trøndelag Historielag" og var med i styret fra 1929. Fra 1956
og livet ut var han kasserer.
I 1956 var han med å skipa "Steinkjer Bygdemuseum".
Han var også med å stiftet "Bondeungdomslaget i Levanger".
Etter 50 år som goodtemplar fikk han diplom av "Norges Storlosje av I. O. G. T."
Aktiv skytter hele sit liv.
"Levanger Kjøpmannsforening" har han vært formann for i 1926, 1927 og 1929 og medlem
siden 1911.
Han blev i 1914 gift med Gunda Larsen, datter av Lars og Oline Larsen som eide og drev
"Levanger
Speil-og Guldlistefabrik"
Veg svigerfarens død i 1917 overtok han fra 1.7.1917 stillingen som kontorsjef ved denne
bedrift.
Han sluttet i denne stilling i 1920 da han overtok Jørginus Larsens møbel- og
kortevareforretning.
Han startet "Levanger Trævarefabrik" i 1918 og fungerte her som disponent i 5 år.
1 1928 tok han initiativ til starting av "Levanger Sportslag" og var formann i styret de første 20
år.
Levanger hadde Jubileumsutstilling i 1936 og O S hadde stillingen som forretningsfører. Han
var også nestformann i Hovedstyret og formann i Presse- og reklamenemnda.
Ifølge Trønderavisa 22.1.1962 blev O S valgt til æresmedlem i Frol, Skogn og Levanger Jeger
og Fiskerlag som han siden stiftelsen 19.12.49 hdde hatt en rekke tillitsverv i.
I 1952 blev "Amtstidende" efter kraftig initiativ av O S overtatt av et Interrimsstyre med O S
som
formann.
Ny avis "Levangeravisa", som han var initiativtager til, kom igang i 1953 med O S som
formann
frem til 1961.
Brannstyret: Medlem i 30 år, derav 15 år som formann.
Levanger arbeidervern og fabrikktilsyn: Formann i 13 år.
L/L Kaffistova i Levanger: Forretningsfører en rekke år.
Vannverkstyret: Formann en rekke år.
Medlem av bystyret, kinostyret, ligningsrådet, forliksrådet
Arbeidsledighetsnemnda: Formann en rekke år.
Skolestyret: Medlem 25 år, 15 år som formann.
Formann i "Ankenemnda for trygdekassen."
Styremedlem i "Nordenfjeldske avd. av Norsk Boktrykkerforening"
Medlem av nemnda som fullførte 2. byggetrinn av det nye vannverket.
Æresgjest til Rennebu Handelslags 50 årsfest.
"Arbeidernes Trelastforretning A/S " blev stiftet 14.12.1929 med O S som formann i
Representskapet frem til 10.7.1934 og blev senere ansatt som revisor for denne bedrift.
Høsten 1939 blev han valgt til forretningsfører for Forsyningsnemnda l Levanger. På nyåret
1940 organiserte han alle forretningsførerne i Nord-Trøndelag og stiftet en fylkesforening hvis
formann han var til han to år senere sluttet som forretningsfører.
Fra 1.jan.1955 blev forretningen og Håkon den godes gate 13 overtatt av sønnen Lars og O
S
flyttet ned til Jernbanegaten 13. i Levanger.
Ole Skjerves far var født på gården Nørigard Hårstad i Rennebu og måtte som yngre sønn
flytte
ut og ervervet gården Skjerve. Det medførte også skifte av navn fra Hårstad til Skjerve.
Gården Hårstad har vært i slektens eie fra 1600 tallet og O S besøkte ofte sittt søskenbarn
Guru gift med Ole Espås,. Nuværende eier Elise Randine, datter av Guru , er gift med Arnt
Lånke som ved O
S` bortgang i 1966 æret ham med følgende dikt: (Inntatt i Levangeravisa)
KJØPMANN OLE SKJERVE
Til minne
Du fagnadmann som sig i grav,
vår trugne venn og frende --
For all den godhug som du gav,
vi vill vår takk deg sende.
Du hadde dine røter fest
i heimegrunnen kjære.
Og feders arv du tykte best,
og heldt den høgt i ære.
Som barn du flaug på tun og gard,
så fort som hesten tråva.
Om vår du seljefløyter skar
på stabben bortom nova.
Ei lita bygd så titt må sjå
at hennar beste emner
finn trong den vesle heimevrå
og ut i verda stemner.
Du fekk deg lærdom og eksis,
og bogen hardt du spende.
Ei tid du streid for di avis.
Med kjømannskap det endte.
I alt du var en fagnadmann,
som for dit livsverk brende.
Men kvar en vår du vegen fann
til Bjerkåstun attende.
Så stakk du innom på di ferd,
ja, såg om alle dine.
Det var for oss ei vitjing kjær,
.vi støtt vil ha i minne
Nord-Trøndelag Historielag, Årbok 1967/68, side 3-6, Minneord om Ole Skjerve 1881-1966.
|
Fødd 1846-12-17 på Nørigard, Hårstad, Rennebu. [1]
Død 1903-04-26 i Rennebu. [1]
Bruker Nordbo Oppstuggu Skjerve.
