JOnsson, Jon
1580?-1658?

sogneprest i Orkdal.
Född omkring 1580.
Död omkring 1658 i Orkdal.
Alle årstall vedrørende J J og hans nærmeste etterslekt er antatte.

Ifølge et kongebrev av 24. desember 1607 er hospitalpresten Åge Mortensen død og Jon Jonsson som hadde tjent som kapellan ved Hospitalet fra 1601, ansatt som hans etterfølger.

NRR IV, side 238.
"Steen Bilde fik brev, Hr. Jon Jonssøn at forhjelpe til at betjene Hospitalet ved Trondhjem."
"Vid , at eftersom vi naadigst komme udi Forfaring, hvorledes Hospitalets Prest der ud i vår kjøbstad Trondhjem ved døden skal være afgangen, da, eftersom nærværende Brevviser, Jon Jonssøn, hannem en tid lang haver tjent for en Kapellan, han og haver sine gode Skudsmaal og Testimonia fra de Steder, han haver været tilforn, saa det for den Skyld ikke var ubilligt, at han for noen fremmed til samme ringe Tjeneste maatte blive forordnet, bede vi deg og ville, at du for ham for nogen annen (saafremt han ellers dertil kan findes dyktig efter Ordinantsen) til samme Bestilling forordinerer og indsætter. Cum claus. consv.
Kjøbenhavn 24. desember 1607"

Opplysningene i kongebrevet tyder på at J J hadde reist ned til Kjøbenhavn i egen person for å sikre seg stillingen, da Åge Mortensen døde.
Tilsettingsbrevet nevner bare presteembedet. Stillingen som forstander fikk hospitalspresten attpå av de lokale myndigheter uten kongelig bestalling.

J J var trolig i slutten av tjueåra da han tok over stillingen som ansvarlig for Hospitalet, og derfor antagelig født kring 1580. Han hadde da vært kapellan ved Hospitalet fra 1601? og tidligere tjent som kapellan andre steder.
Sogneprest Anders Pedersen i Skogn hadde i permisjonstiden 1595-1602 en rad med kapellaner, som sogneprest Testmann har regnet opp i en av kirkebøkene, hvor det nevnes at en Hr. Joen kom til Sand i Nordland. Muligens vår kapellan.
I 1609 fikk J J også St. Anna prebende som tilskudd til sin lønn fra domkapitlet.

NRR IV, side 304.
"Hr Jon Jonssøn, Hospitalprest udi Trondhjem fik bevilling på et Præbende, til Trondhjem Domkirke liggende, ad gratiam, hvilket Præbende vacerer efter Hr. Jens Pederssen.
Hederslevhus 14. mars 1609."
Denne prebenden var langt større enn Halvardi & Erici som Åge Mortensen hadde hatt.
I 1618 blev St. Anna prebende verdsatt av biskop Arrebo til 27 daler årlig inntekt.

I året 1612 kommer vi J J nærmere inn på livet gjennem et bevart
originaldokument som er referert annet sted i min Hjemmeside"
"Jon Jonssons søknad av 17.mars 1612"
Kopi av dokumentet er mottatt fra Riksarkivet med påtegning:
"Fra Danske kanselli, Norske henlagte saker, pakke 1585-1625"

Den 17. mars dette år søkte nemlig J J ," de fattiges forstander i Trondhjem hospital", kansleren Christian Friis til Borrebye om å få gifte seg med "......en Fattige Erlige piige vid Nauffn Kiersten Ollsdatter, som langsommelig Thid haffr bethiendt dj fattige i min Formands tid, saa Well som migh siden ieg kom att forestaae de fattige lemmer...."

Grunnen til at han måtte søke var: "mienthis aff Nogen Att samme piige skulle Were i thridie Leed sleggt meth migh, doug effter Lougen och Arffue bollken på Olldefaderen att regne miener ieg iche saa Nære at were epptr itt Indluggte Zedile Liudellse på sleggten.

Brevet er anført mottatt i Kjøbenhavn 25.mai 1612 og fått påtegningen:
"Begierer forschrifft til Steen Bilde och Bispenn i Trondhiemb, at han måtte æggte seg med ett quindfolck i fierde leed".

J J kom nok i skade å regne deres felles oldefar som 1. ledd og ender da opp med å være i 4. ledd slekt med sin Kirsten.

Den vedlagte slektstavle gjengitt nedenfor, er tydelig nokk.

1..Olluf Haagensen
2..Haagen Oluffsen--------2..Jon Oluffsen
3..Jon Haagensen----------3..Olluff Jonsen
4..Jon Jonsen-----------------4..Kirsten Ollufsdatter

Danske Kanselli, Henlagte saker, 17. mars 1612. NRA.

Det ser da ut til at denne søknad ikke er besvart.

Slektstavlen som er bekreftet av borgermester Kristen Jenssen i Trondhjem, viser klart at J J ikke var av den senere så kjendte borgerlige ætta Bude eller Budde, slik som Erlandsen vil ha det til i sine "Biographiske Efterretninger om Geistligheten i Trondhjem Stift".

Dokumentet fra 1612 har bevart Jon Jonssons segl. Det viser hans initialer "I I" øverst i avtrykket. Nederst har seglet et innsvinget skjold med korslagte våben, i alle fall på venstre side.

Brevet er undertegnet av Jon Jonsson. Denne navneform er derfor hans egen.
(Riksarkivet ved Hans P. Hosar uttaler i brev av 3.10.94:
"Vi leser signaturen som "Jon Jonsson", da bokstaven mellem n og o i patronymikon synes å være en "tysk" sammenstøpt dobbel s.)

Det skulde vise seg at det blev vanskelig å vente på et kongebrev som aldri kom.
I 1615 måtte antagelig J J skrive nok et brev til kongen, denne gang om nåde og bekjenne at hans forhold til Kirsten hadde fått følger

NRR IV side 566.
Hr. Jon Jonssøn fikk brev, ut sequitur.
C.IV.G.a.v., at eftersom Hr. Jon Jonssøn, Sogneprest og Forstander til Hospitalet udi vår Kjøbstad Trondhjem, skal have forseet seg og besovet et Kvindfolk, som tjente udi forne Hospital, som hannem var beslægtet udi tredie Led, da have vi af vor synderlige gunst og Naade efterladt hannem samme hans Forseelse, dog at han derfor stiller vores Lensmand der sammesteds tilbørligen på vore Vegne. Cum. inhib. sol.
Kjøbenhavn 13. desember 1615.

Av Svein Tore Dahls bok " Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700" fremgår det at ifølge lensregneskapet for året 1615/16 måtte han bøte 130 rdl, dvs femteparten av 650 rdl ,for denne forseelsen. Hr Jons formue var altså anslått til 650 rdl i 1615..
S.T.D. nevnte denne boten over telefon. Han hadde funnet den nevnt i et gammelt dokument, som var vanskelig å tyde og som manglet side med fortsettelse.

Jeg hadde håpet å motta kopi av denne kilde fra ham, men desverre, nei.
Ved brev av 8.9.2000 forespurte jeg Kåre Hasselberg ved Statsarkivet om han kunde skaffe kilden.
Ved brev av 3.10.2000 svarte han: "Jeg finner imidlertid ikke noe om denne saken i regnskapene for Trondhjems len, så det er mulig at det ikke er disse regnskapene Dahl henviser til. Det er nemlig ikke bevart noen regnskaper for Trondhjem len for regnskapsåret 1615/16. Hvilke regnskaper det da er snakk om, kjenner jeg desverre ikke til. Ulykkeligvis døde Dahl brått igår, så nå får jeg ikke spurt ham heller."

Vi er vel da tilbake till kongens benådningsbrev:
"dog at han derfor stiller vores Lensmand der sammesteds tilbørligen på vore vegne"

Vi må vel da dra den slutning at han blev far til et barn før 1615 og det kan ikke være tvil om at brevet indikerer at han hadde fått tillatelse til å gifte seg med Kirsten Olsdatter i 1615.
(Rektor Rolf Grankvist sier i et brev til meg av 28.1.94:
Kongens nåde i 1615 må også tolkes slik at han fikk gifte seg med Kirsten, som han da hadde et barn med")
Jeg har ifølge NRR notert meg 3 andre prester som har forseet seg med leiermål. De har vært fradømt stillingen og får (muligens etter 3 år) tilgivelse og tillatelse til å søke nytt kald. Det er Hr Peder Gregerssøn i 1622, Hr. Mads Jenssøn i 1625 og Hr Peder Søfrenssøn i 1639. Den siste "idet hans Hustru er kommen for tidlig"
Tilgivelsesbrevet av 1615 var stilet ti lJ. J. Sogneprest og Forstander til Hospitalet. Altså til en som fremdeles var i sin stilling.
Det avgjerande er ikkje kva ein gjer, men kven ein er

For J J må dette ha vært en meget kjedelig historie, som tvang ham til å forlate Hospitalet.
Det var da beleilig at presten i Orkdal Jens Christophersen Påske var død i 1614..

Alt tidlig på nyåret 1616 må J J ha blitt utnevnt til sogneprest i Orkdal.
Dette til tross fikk han beholde St. Anna Prebende som tillegg til lønnen i i hele 20 år etter1616.

Lensregnskapene viser at Jon Jonsson er kannik i 1628/29. Da betaler han 4 1/2rdl og 10 sk i skatt av sin prebende. (Nidaros Kirkes Spital 700 år)

Den 20. oktober 1636 blev dette prebende overlatt daværende forstander ved Hospitalet, Bernt Brunsmann.
Utdrag av brev (oversatt fra latin av Kåre Hunnes). fra Mag. Anders Christensen Arrebo, biskop i Nidaros til Kansler Christen Friis til Kragerup datert Nidaros 26.juni 1618;
For øvrig bor i nærheten av oss en sogneprest til Orkdal ved navn hr. Jon, som - mens (han) virket som sogneprest ved Hospitalet, pga en ringe lønn - er blitt tildelt en kjærkommen understøttelse, St. Annas præbende på 27 dlr. Men visseligen, allerede forut for at (han) ble kalt til dette gode sogneprestembetet (i Orkdal), hadde han slett ikke noe arbeid, fordi han hadde begått blodskam mot sin egen slektning. Men (jeg) har fått kjennskap til at forseelsen og anklagen er (ham) blitt tilgitt av Hans Kgl May,,,"
Dette kan jo gi rom for ettertanke:
Hvad skjedde med J J de vel 3 år fra søknaden av 17.mars 1612 til nådebrevet av 13 desember 1615.?

J J kom til å bli en legandarisk prest i Orkdal som satt i stillingen like til 1644.
NI 20. okt. 1636, NRA. Lensregnskapene viser at J J er kannik i 1626/29. Da betaler han 4 1/2 rdr og 10 sk i skatt av sin prebende.

I Orkdal kirke henger et maleri av J J og hans familje, som J J gav til kirka i 1634.
SE egen artikkel. "Jon Jonsson Epithafi i Orkdal kirke"

Det er tegn som tyder på at J J var fra Trøndelag. I lensregnskapene er han oppført som eier av gården Reppe i Lånke i 1610, uten at det lar seg påvise at hans forfedre satt på Reppe i 1521, 1549, eller1558.
Reppe var odelsgods som etter hvert økte fra 1 spand, 2 1/2 øre i 1610 til 4 spann i 1626.
J J eide også i 1617 to ørtuger i en gård i Geite tinglag i Levanger
Før 1604 tok det 60 år å opparbeide odelsrett, mens det etter 1604 tok 30 år.

Det kan vell også tenkes at slekten hadde sin bakgrund i kirkelige miljøer i Trondhjem, ettersom både J.J. og hans tremenning var å finne på Hospitalet, og deres slektskap kunde bekreftes av borgermester i Trondhjem, Christenn Jenssenn.

I lensregnskapet 1616 for Orkdal oppføres J J med 3 spands odelsgods i Orkdal. Han er derfor sansynligvis på denne tiden blitt utnevnt til sogneprest i Orkdal. Det var vanlig på denne tiden å oppføre det gods som tilhørte prestebolet som "odelsgods", fordi presten her også hadde bygslingsretten.
I odelsskatten for 1624 oppføres han også med 3 spann.
I 1626 makeskiftet J J med kongen. Han måtte gi 4 spann i gården Reppe i Stjørdal for å få 2 spann i gården Sundlie i Orkdal.
Skjøtet er datert 1. august 1626 og fikk kongelig konfirmasjon 8. februar 1627.

N.R.R.V, side 497
Tage Thott udi Throndhjem fik Brev, Jon Jonssøn i Orkedalen anrørendes.
C.V.V.G.t. Vider, at eftersom os elskelige Hr. Jon Jonssøn i Orkedalen underdanigst er begjerendes til Mageskifte en gaard i Orkedalen, kaldes Sundlid, som skylder aarligen 2 Spand. hvorimot han underdanigst erbyder sig til Vederlag til Kongen og Kronen en anden hans Gaard, Reppen, liggendes i Stjørdalen, som skylder aarligen 4 spand; thi beder vi eder og begjere, I samme gaard besigter og eragter, om det Hs. Maj. og Kronen kan skee uden Skade, da ere vi naadigst tilfreds, I med hannem samme Mageskifte gjører til Ende.
Asminderup Jægergaard 29. oktober 1625

N.R.R.V., side 506
Tage Thott Anderssøn fik Brev, en Gaard i Orkedalen anrørendes.
C.V.V.G.t. Vider, at eftersom vi af eders underdanigste Angivende komme udi Forfaring, at os elskelige Hr, Jon Jonssøn, Prest udi Orkedal, underdanigst til Magelaug er begjerendes en Kgl. Maj.s. og Kronens gaard, udi forne Orkedal liggendes, skylder aarligen 2 Spand, hvorimot han underdanigst erbyder sig til Vederlag at give en Gaard, liggendes ud i Stjørdal Fogderi, nemlig Reppen, skylder aarlig 4 Spand; da, efterdi vi naadigst forfarer, samme Mageskift at skee Kgl. Maj. og Kronen til Gavn og Fordeel, ere vi naadigst tilfreds, at I samme Mageskifte med forne Jon Jonssøn til Ende gjører, dog at I derhos grangivelig haver i Agt. om det Gods, forne Jon Jonssøn sig erbyder at igjengive, er god for sin, aarlige Landgilde at udgive, saa og om til det Gods, forne Hr. Jon Jonssøn af Kronen er begjerendes, ikke anden særdeles Eiendom og Herlighed er beliggendes, som kunde overgaa den Eiendom og Herlighet, han erbyder sig igjen at give.
Kjøbenhavn 3. Marts 1626

N.R.V.V. side 573-574
Confirmation på Hr Jon i Orkedalen Prestegjeld hans Mageskifte.
C.IV.G.a.v. at os elskelige hæderlig mand, Hr. Jon Sogneprest udi Orkedal, haver havt for os et aabent besegled Skjøde og Mageskifte-Brev, lydendes ord for ord, som efterfølger: ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ------------ - ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- haver jeg til Vidnesbyrd mit Signet her nedenunder trykt og med egen Haand underskrevet.
Actum Throndhjems Gaard 1.august 1626.
Thage Thott Anderssøn
Endelig konfirmert
Odense 8.februar 1627.


J J søkte å samle seg jordegods i Orkdal for å kunne skaffe seg skog til drift av sagbruk.
Privilegium skaffet han seg på det vilkår at all skurlasten skulde gå til "Trondhjems gårds bygning og vedligeholdelse".
I 1618 satt han med Fandrem sag og dessuten har han sagbruk ved Vormdal.

I kirkeregnskapet i Riksarkivet for 1665 nevnes det at J J gav ei vinkanne til kirka i 1646.

Kvegskattelista for 1657 angir for Sundlie: 19 storfe, 6 hester, 22 småfe og J J betaler kvegskatt med 9 1/2 ort.

I skattematrikkelen 1647 er er følgende gårdparter oppført som "Her Jons odel": 2 spann i Sundlie, 1 spann i Herme, 1/2 spann i Melby og et øre i Lium, alle i Orkdal. Han hadde desuten to parter i gården Jerpstad i Meldal, den ene på en øre og 6 marklag, den andre på to øre 6 marklag. Ifølge Landkomisjonens jordebok av 1661, var desuten endel gårder i Skaun som lå under Reinsklosteret blitt pantsatt til J J i 1628. Det var 6 marklag i Naustsæteren, 3 spann i Huseby, 2 øre i Storset og 6 marklag i Røås.
I lensregnskapene kan vi følge J J videre: I 1657 har han både Sundlie og Kvam. I 1659/60 har J J Sundlie, Her Claus Jensen Parelius, kapellan er på Kvam. Her Steen Hansen har overtatt Herme, som siden begynnelsen av tredveårene hadde tilhørt J J.

I 1660/61 er J Js sønn Christoffer Joensen på Sundlie som han eier med sine søsken og i 1661/62 nevnes salig Her Jons arvinger.

J J bygslet Kvammen fra 1640 til han døde på Sundlie i 1660 åra. J J bodde på Sundlie fra midten av av 1640 åra med Kvammen som underbruk.

I regnskapet for 1658/59 finnes Her Steen Hansens oppgave over de som har inntekt av prebendegods: Her Joen, forrige pastor her, har herav til livets opphold i sin alderdom og skrøpelighet, 9 spanns landskyld og 36 tønner korn.
Dette gir også grunn til å tro at Her Jon døde kring 1659.
J J skal vistnokk ha sittet som sogneprest i Orkdal inntil 1644, da svigersønnen Her Steen Hansen overtok kallet.
J J flyttet da fra prestegården Grøtte til Sundlie og anekterte Geitbuan, som var avlsgården til prestegården.
I 1645 er i allefall her Jon omtalt som: "forrige Sogneprest til Ørchedals gjeld". Det er under en sak som var opp for Trondhjem Domkapittel, hvor J J og Steen Hansen var innstevnet for ikke å ha betalt rosstjenesteskatten samt for diverse andre forhold. J J mente at han ifølge en kontrakt var fritatt for å betale denne avgiften.
J J fikk ikke medhold i retten, og han og Steen Hansen måtte betale hver sin del av den..
Underlig er det å finne i Schønning I side 219:
"Om Grændse-Skiællet mellem Ørkedalen og tilgrændsende Bygde, på den nordre Kant, haves følgende Document, udskrevet at Sorenskriver A n d r. C h r i s t. K r o g :
"Jeg Joen Jonssøn, Sogne-Præst til Ørchedals Giæld, gjør hermed bekiændt, at anno 1648 d. 22 Junii haver tvende bedagete Mænd---o s v
testerer-- Orchedal, ut Supra. Joen Jonsen."
A. Ch. Krog var samtidig med Schønning, så det må være et gammelt dokument som har blitt utskrevet og årstallet muligens feilskrevet.
Ifølge brev fra "De Sandvigske samlinger" til Joh. Brodahl 12.11.47 finnes det i Universitetets Oldsaksamling et middelaldersk drikkehorn fra Sparbu som antas å ha tlihørt Her Jon.
Se egen artikkel: " Jon Jonssons drikkehorn"
K I L D E R :
Nidaros Kirkes Spital 700 år. Rolf Grankvist.
Ved brev av 6.3.98 til Rolf Grankvist ba jeg om hans tillatelse til i bredt omfang å nytte hans bok og da spesielt kapittel VII "Rundeligen forsørget. 1. Herr Jon- prest og forstander til Hospitalet 1607-1616 i min biografi om Hr Jon Jonsson, som er en av mine ane,r i min hjemmeside på internett.

Rolf Grankvist ringte meg 17.3.98 og gav meg slik tillatelse
Lars Kåre Hunnes. Jonætten.
Mottok 17.4.98 fra Lars Kåre Hunnes kopi av hans manus om Hr Jon, slik det blev foreattet på 1970-tallet
Bude-ætta frå Jamtland. Oddvar Grønli. NST XVIII.
Elin Jacobsen, Statsarkivet Trondhjem.1993
Prester i Orkdal 1600-1700. Y. Kjelstrup. Øvre Orkdals historielag årbok 1973/74/75.
Rørdam og Rørdam. Nykirkehist. saml. III s 645-47.¥

Reidar Bolling:Kristenliv i Skogn.

Gifte och barn

Kirsten OLsdatter.

Född omkring 1583.
Död omkring 1618 i Orkdal.

Dorthe Jonsdatter.

Född omkring 1615 i Hospitalet ??, Trondhjem.

Idde JOnsdatter.

Född omkring 1617 på Grøtte prestegård, Orkdal.
Död kring omkring 1703. [1]

Johanne ? Christoffersd ? Påske?.

Död omkring 1625.
Född omkring 1590.

Jon Jonsson.

Född omkring 1620 på Grøtte prestegård, Orkdal.

Christoffer Jonsson Sundlie.

Lensmann 1674-1692.
Född 1622 på Grøtte prestegård, Orkdal.
Död etter 1704 i Orkdal.

Gutt III Jonsson.

Född omkring 1622 på Grøtte prestegård, Orkdal.

Gutt IV Jonsson.

Född omkring 1623 på Grøtte prestegård, Orkdal.

Idde Ukjent.

Född omkring 1594.
Död efter 1634.

Johanne .

Född omkring 1627.

Gutt V Jonsson.

Född omkring 1628 i Grøtte prestegård, Orkdal.

Gutt VI Jonsson.

Född omkring 1629 i Grøtte prestegård, Orkdal.

Källor

1. geitastrand

Personregister    Efternamnsregister    Ortsregister

Framställd 2015-02-15 med hjälp av Disgen version 8.2d.