S L E K T E N J A G O W
Jeg har siden 70 - tallet jobbet med Slekten Francke ut fra en kullsviertro på at der vilde jeg finde mine aner.
Ved brev av 18/12 - 79 fra Yngvar Kjelstrup (spesiallege i Oslo) fikk jeg del i hans omfattende granskingsmateriale og ble klar over at vi hadde en felles sak Ved gjennomgang av eldre årganger av N S T i 1990 fandt jeg i BIND XXVII, hefte IV (1980), side 280, en artikkel med en kuriøs tittel, /som skulde vise seg meget interessant: 'Bak de tørre tall'. Forfatter var: Kjeld Bugge (byrettsjustitiarus i Trondheim). Artikkelen røbet at Kjeld Bugge (i 1980), altså for 10 år siden fra 1990, var noe på villspor nar det gjaldt Cort Coplows kone Maren Frantsdatter (Maria Jacobi)
Jeg skrev til Kjell Bugge 2.11.1990. Fikk brev fra hans sønn 7.1.1991 med melding om at Kjeld Bugge døde juni 1990. Skrev så til Yngvar Kjelstrup (Spesiallege i Oslo) 18.11.1991. Fikk brev fra en sønn med melding om at Yngvar Kjelstrup døde 20.juli 1991. Skrev så til Per Seland, redaktør N S F, 18.10.1991.
Fikk svar 28.10.91 sålydende: 'Takk for brev av 18.10.1991 med opplysninger om Cort Koplow og hans familie. Vi arkiverer dit brev i biblioteket under 'småskrifter'. merket Coplow, Ellers har jeg ingen kommentarer eller tilføyelser
Sitat slutt.
Og så gikk også Per Seland hen og døde (31/12 - 1991). Jeg ble da stående alene igjen 'på valen'. Ingen har meldt seg siden til 'samling' sammen med Juristen, Legen og Sivilingeniøren. Kanskje burde det nå være ønskelig med en Historiker. ?
Tilbake til: 'Bak de tørre tall' av Kjeld Bugge. Jeg siterer fra et utdrag:
Hos min tipoldefar på mors side, major Jens Werenskiold på Kjølberg, var det en sjelden stor samling av malte slektsportretter. Sønnen Adam overtok Kjølberg og dermed portrettene og de aller fleste er nu hos hans datterdatter Juliane Solbraa-Bay i Drammen. Tre av portrettene er imidlertid havnet i Borgarsyssel Museum i Sarpsborg hvor det også henger malte kopier av de fleste andre portrettene. De tre originale portrettene har alltid talt til min fantasi. To av dem forestiller Jørgen Christopher von Coppelow (1684-1770), generalmajor til hest og hans hustru, Magdalena Margretha Ibenson (1688.1757), et stilfuldt og vakkert ektepar. Efter morfar arvet jeg noen gamle slektsopptegnelser som er gjengitt i NST X side 29 ff.
Det gir ikke mye spillerom for fantasien. Jeg har imidlertid ikke sluppet emnet og har nå samlet opplysninger som kan kaste litt lys over spørsmålet om hvad som kan ha ført en meklenburgs adelsmann i sine beste år til en liten avstengt skogsbygd i Trøndelag inntil han endte sine dager 80 år gammel som kommandant på Munkholmen i 1705.
I den eldste kirkeboken for Rennebu 1682 finnes han: 'Koplo og Maren' publ. abs. 23 Trin. 1682 for '3die Gangs Forseelse' 1686, 27. jan. copulerede jeg Ritmester Coplow og Maren Frantsdatter
Så lar jeg fantasien slippe til:
Han fant sg til rette under de enkle forholdene på Innset og levde en menneskealder der med sin Maren og sine fem barn. Hvem var så Maren og hvorfor ble de først gift i 1686 etter at hun hadde født ham fire barn?
Yngvar Kielstrup har gjort meg oppmerksom på at Coplow var svoger av kullfogd ved Løkken Verk, senere handelsmann, Jens Eriksen Kielstrup og Maren var søster av Jens`sin hustru Anna Cathrine. Maren kalles i 1705 for Jacobi, og faren må således antaes å ha hett Frantz Jacobsen. Jens Eriksen og Cort Coplow kausjonerte for det ansvar. Jens sin svigersønn Hans Koch måtte komme i som fogd i Stjørdal.
Coplow bodde på Lerånden til han i 1699 ble major og kommandant på Munkholmen og der døde han 13.mars 1705, 21 s m ble Her Major Coplows Lig nedsatt i Støren kirke. Hans eneste datter var prestekone i Støren og døde året etter faren Maren overlevde sin mann og hevet pensjon med 50 rd 2.okt 1713.
Jeg antar at hans første hustru levde i Danmark og at det er grunnen til at han først i 1686 inngikk ekteskap med sin Maren. Han trivdes antagelig i de enkle forholdene i Innset, gifter seg med en pike av folket og ble akseptert av alle lag'.
Så langt Kjeld Bugge
Hvem var nå denne Maren : 'denne pike av folket'
Kong Kristian den fjerde var gjest på Kvikne og Tynnset juni 1635 i forbindelse med den pågående gruvedrift. Da han kom tilbake til Kjøbenhavn den 9.juli 1635, sendte han hyttemesteren ved Kongsberg, Caspar Helbich og intendanten Jocum Walberg til Sachsen for å skaffe fagfolk til hyttedriften. Det dreide seg om 10 hyttefolk og 6 kullbrennere, som alle ble hentet fra kobberverket i Sangerhausen i Thuringen. Noen av disse folkene kom til Kvikne i desember 1935. Deriblandt kolbrenner Frants Jagow. Det skulde vise seg at dette var far til Maren.
Anno 1640 den 18.januar Ting holden på Ween, Kvikne
Frannds Jenssen Kulbrender (nevnt Kvikne 1639, !nnset 1657) stevner Olluff Kolbrender fordi han har slått et av hans barn, enn videre stevner han Olluffs kvinde Gisell fordi hun hadde skjelt ut hans kvinde Frantzisse Klestdatter.
Til bevis. Hendrich Mortensen Kulbrender og Olluff Joenssen, som bevidner at forleden sommer ved St Hans tid hadde anmeldte Olluff noen kyr som ikke melket så meget som anmeldte Olluffs kvinde syntes godt være, hørte de at anmeldte Olluffs kvinde sa: Den trollkvinde Frandsis kvinde tenker jeg, har både det jeg skal ha, så vel som det hun selv skal ha, og går til lære til Rafael Smelters moder, Gjertrud Halvorsdatter.
Anmeldte Olluff og hans kvinde møtte og sådant ganske benektet. Til og med nevnte Frands og hans kvinde ikke selv har hørt nevnte ord fra hennes mund, men hadde hørt det av Hendrich Mortensen. De blev forligte.
Dertil stevnes nevnte Olluff fordi han 3die dag jul slo et av hans barn ved alder 6 1/2 år.
Nevnte Olluff bekjente at han slo barnet ved øret utenfor Frandsis hus, fordi barnet kalte ham Olle Mauler-Kieft'. Det skulde vise seg at dette var Marens mor: Frantzisse Klestsdatter. Avlønnet som kullbrenner på Kvikne i 1630 - årene
Fra Webdebatt 42095. TEMA Oppslag av Wangensteen. Nytt innlegg av Kristian Hunskaar, Oslo, 5.10.2006 (52) 47/48:
Navnet forekommer én gang på den avfotograferte siden, og der leser jeg 'Frantzi/ss/e Klestsdatter'. Patronymet er tilført over linja. Det er mulig det skal være enda en bokstav mellom 'Kl' og 'estsdatter'. /ss/ har jeg her benyttet istedetfor tysk dobbelt-s.
Vi har nå vært innom 2 Frantsdøtre.
En trdje Frantsdatter var Malene f kr 1640 g m Henrik Jørgensen på Buom i Rennebu. Han var kvartermester i rytteriet hos sin svoger major Curt Koppelow på Tverdal. Denne Malene hadde en datter Kirsten Henriksdatter g m Zacarias Johansen von Winter Lemfort med morfar generaldirektør Zacarias von Lemfort med våbenbrev. Mer om "Lemfortske Familiegåder" i P. T. 5 R og P T 7 R
I Malenes etterslekt finnes forfatteren Inge K rokann som i Kooperatøren 1940 hadde en artikkel: "Ein av dei gamle" om bygdegeniet Sjur Brattset som formidlet bygdetradisjonen om Hugenottiske flyktninger til bygda. Vi finder også den verdenskjente musiker Jan Garbarek.
Den fjerde Frantsdatter var Benedichte (Bente) g m Garmaker og Postbonde Petter Pettersen Franck Tallerås
De fire Frantsdøtre Jagow
Hun var fkr 1650 Innset/Meldal gkr 1670 med kvartermester Henrik Jørgensen 1630-1684
Barn:
Fransvis Henriksdatter fkr 1672
Kirsten Henriksdatter fkr 1674
Catharina Henriksdatter fkr 1676
Johanne Henriksdatter fkr 1678
Maren Henriksdatter fkr 1680
Mette Henriksdatter f 1682
Anne Catharine Frantsdatter Jagow
Hun var fkr 1640 Innset/Meldal og gkr 1658 med kullfogd/gjestgiver ved Løkken Verk Jens Eriksen Kjelstrup f kr 1630-1693
Barn:
Frants Jensen fkr 1660
Franziska Jensdatter fkr 1662
Jens Jensen fkr 1670
Catharina Jensdatter fkr 1675
Maren Jensdatter fkr 1675
Maren (Maria) Frantsdatter Jagow
Hun var fkr 1645 Innset/Meldal og g m major Curt Christoffer Koppelow fkr 1624
Barn:
Johan Ernst f kr 1677
Frants Christian f kr 1679
Dorothea f kr 1682
Jørgen Christopher 1684-01-03
Conrad Christopher f kr 1686
Ludvig f kr 1687
Benedichte (Bente) Frantsdatter Jagow
Hun var f kr 1655 og g m garmaker, postbonde Petter Pettersen Franck Tallerås fkr 1631
Barn:
Frantsvis Pettersdatter fkr 1677
Ole Pettersen fkr 1680
Johanne Pettersdatter fkr 1680
Els Pettersdatter fkr 1682